Anna Karenina

«Anna Karenina» begynner bra, den er blant de romaner som har en begynnelse en husker i ettertid, i dette tilfellet er det snakk om bare ei enkelt setning: «Alle lykkelige familier likner på hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.» Men er nå dette egentlig sant? Stemmer det at alle lykkelige familier likner på hverandre, og at ulykkelige familier er så spesielle?

Om det stemmer eller ikke er vel egentlig uvesentlig, for poenget er selvsagt at det er kjedelig å lese om en familie der alle er lykkelige, mens ulykke gir spenning i en roman. En finner sjelden en roman om et gjennomført lykkelig kjærlighetsforhold, og eventyrene slutter når helten og heltinna, herr og fru kongelig, har fått hverandre. Men så kommer en da til spørsmålet om det 100% lykkelige forhold, ekteskap eller den saks skyld lykkelige liv egentlig finnes. Finnes det en familie der alle er lykkelige?

Men ei slik setning, der noe settes på spissen med ei motsetning, fungerer i alle fall godt i «Anna Karenina». Setninga framstår som en opplest sannhet. Om det stemmer eller ikke, er egentlig ikke så viktig. Setninga introduserer oss på en kort og konsis måte for hva roman skal handle om: ulykkelige familier og ulykkelige kjærlighetsforhold. Og alle som leser boka, som har opplevd et ulykkelige familieliv (kanskje de fleste?), kan med denne oppleste sannheten i første setning føle seg spesielle – og ikke en slik kjedelig lykkelig person (som likner på alle andre).

Viten

Stadig produseres det ny viten. Vi er mennesker. Vi forsker. Forskning fra i går forkastes. Forskninga fra i dag kan forkastes i neste uke, eller om et år. Men vi forsker. Dette er et forsonende trekk ved mennesket. Vi søker ny kunnskap, vi søker forbedring. Kanskje det tross alt er håp for oss? Men jeg er ikke blant de vitenskapsoptimistene som tror at vi kan forske oss ut av alle problemer. Jeg har ikke tro på at vi (dvs. et eller annet geni) skal finne opp noe som vil løse klimatrusselen en gang for alle. Dette problemet er litt for kompleks til at det kan løses med en tryllestav og litt tryllestøv fra Forskningen (og så skal vi alle kunne fortsette som før). Men jeg vil likevel være blant de første til å juble hvis det dukker opp ei superløsning.

Når småbarn nekter å spise

Denne uka kan en lese i avisene om at stadig flere foreldre oppsøker hjelp pga. barn som nekter å spise. Jeg leste en notis om dette i lokalavisa, men de fleste aviser har nok bragt NTB-meldinga videre, blant annet kan en finne den hos vg. Her kommer det fram at spisevegringa hos noen skyldes at de er for tidlig født eller har allergier, men at svært mange barn som nekter å spise ikke har noen spesielle medisinske årsaker til det. Det er dessuten registrert at dette er et økende problem (eller eventuelt så har foreldre blitt flinkere til å oppsøke hjelp). Artikkelen sier typisk nok at dette er det forsket lite på, og at det er komplekse årsaker til spisevegring hos småbarn. Men det som slo meg da jeg leste om dette, siden jeg har litt erfaring med å få babyer til å lære å spise, er blant annet dette: Er det så rart at babyer ikke vil spise når maten vi serverer ikke smaker godt? Jeg tenker nå på hvor utbredt det er å gi småbarn pulvergrøt og hermetikk, altså mat på glass, først og fremst fra produsenten Nestlé, det første leveåret.

Continue reading »

Nedsnødd

Nå har jeg vært ute en tur og snødd ned. Jeg har trillet vogna. For i dag har barnehagen planleggingsdag.

Hva vil det si å blogge?

Siden jeg er inne på meta-sporet, fikk jeg lyst til å skrive litt mer om bloggmediumet eller bloggersjangeren, alt ettersom. En blogg er vel på sett og vis både et medium og en sjanger, eller kanskje det bare kan sies slik, siden fenomenet fortsatt er relativt nytt. For det er klart, det finnes ulike måter å blogge på, det er ingen absolutt regel for hvordan en skal blogge eller hvor ofte en skal blogge (og det må vel også kunne sies å eksistere ulike bloggsjangre). Men det slo meg, etter at jeg hadde skrevet den forrige posten, at det på sett og vis skrider imot bloggingas vesen å annonsere neste bloggpost. Neste bloggpost skal vel helst være en overraskelse.

Continue reading »

Skrive

Jeg skriver ikke så ofte her, ikke daglig. Det er ikke fordi jeg ikke har noe å skrive om, men fordi det ikke er tid til å blogge så ofte med 3 relativt små barn (en på 1 år, en på 3 år og en på 9 år). Tidsklemma er svært reell, den er det, og de som måtte tro det er et medieskapt fenomen, får tro om igjen. Men jeg legger ikke ned denne bloggen selv om jeg ikke får skrevet så ofte, det har jeg allerede gjort en gang tidligere, så nå får jeg heller la bloggen stå og vente på meg. Den tåler det nok bedre enn om barna må vente på meg mens jeg blogger. Om mine lesere har tålmodighet til å vente er en annen sak. Men nå lover jeg i alle fall her og nå, at jeg snart skal skrive et lengre innlegg om tidsklemma, og ei avveiing mellom kontantstøtte og barnehage… Så ha tålmodighet kjære blogg, og kjære lesere! Jeg regner med at det i framtida vil komme bedre tider med mer tid til å skrive.

Hva sier du, fristet ikke temaet, skal jeg skrive om noe annet? Ja, ja, jeg kan vel skrive om noe annet også.

Tidsmaskin

Noen tankerekker vender stadig tilbake. Ei slik tankerekke er en tidsmaskin: Jeg tenker på hvordan menneskene levde før i tida, både for 100 år siden, 200 år siden og i steinalderen. Jeg kan gå og fundere på hvordan mennesker oppdro barna sine, hva de snakket om, hvor slitne de var når kvelden kom. Jeg filosoferer mest over hvordan de organiserte hverdagslivet, hvordan de overlevde. Jeg er ikke så fryktelig opptatt av å tenke på alle krigene opp gjennom historien, selv om det kan være interessant nok å lese om. Når jeg tenker på andre personer som har levd tidligere, er det nettopp sammenligningen med min egen tilværelse jeg er opptatt av. Da kan jeg takknemlig tenke at jeg er heldig som har en vaskemaskin, og heldig som kan dusje hver dag. Blant annet.

Continue reading »

Boksalg

Jeg har nok nevnt før at boksalg er farlige saker for meg. For tida har både Bokklubben og Haugen Bok salg, og jeg falt for fristelsen denne gangen også. Jeg er jo glad i bøker, og når det koster 79 eller 49 er det alt for lett å trykke på kjøp-knappen. Da hjelper det ikke alltid at bokhyllene er overfylte fra før, eller at jeg har bøker jeg kan lese fra før.

Så nå har jeg er liten bunke bøker å velge fra, ved siden av bunken med bøker jeg fikk til jul. Det er til og med et par krimbøker (ikke av de nyeste selvsagt) – jeg har bestemt meg for at jeg bør prøve å lese litt mer krim, det som de fleste i dette landet (og sikkert i andre land også) liker å lese.

Det er i grunn ikke så dumt, å ha mye å velge i. Ren og skjær overflod føles det som. Og litt sløsing også (selv om det er salg), det er ikke fritt for at jeg får ørlite dårlig samvittighet. Jeg kunne jo ha lånt bøkene på biblioteket også, og brukt pengene på noe annet, eller spart pengene, Gud forby!

Men en annen liten stemme hvisker meg at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å kjøpe bøker. Det er jo ikke den verste lasten en kan ha. Nå snart bør jeg nok gå gjennom bokhyllene og se hva jeg kan kvitte meg med, kanskje gi/selge til en bruktbutikk eller et antikvariat. Men det er en annen historie.

Akkurat nå har jeg forresten en liten stille stund helt for meg selv, på et tidspunkt da jeg skulle ha vært omgitt av ungeståk, og trolig i farta med husvask og anna hus-arbeid. O lykke! Det er lenge sist, så da kan jeg jo ikke kaste bort tida på å holde vaskemaskinen med selskap. Isteden har jeg funnet fram den nye bunken med bøker. Hm, hva frister nå da? (Det er helt sikkert en helt uforståelig glede for den som har all den fritid hun/han kan ønske seg…)

Hvis jeg er heldig …

Endelig helg etter ei slitsom uke med våkenetter med Hedda. Hun holder på å få tenner, ettårs-jeksler, og det høres. Nå har ei ny tann kommet ut, og hun er ikke så plaget lenger, så da blir det forhåpentligvis pause ei stund. Satser på å få sovet litt i helga, hvis jeg er heldig.

Hvor lenge varer jula?

Lasse har skrevet et overbevisende innlegg om og mot tradisjonen med å kaste ut jula for tidlig. Jeg fikk faktisk litt dårlig samvittighet da jeg leste det, for vi har jo stort sett kastet ut jula rundt den 7. januar de siste fire årene (de årene vi har hatt juletre).

Continue reading »