Det er egentlig dumt å måtte være så kritisk til den rød-grønne regjeringa, for jeg tror jo slett ikke at alternativet blir noe bedre, om vi får borgelig flertall neste gang. Det er visst blitt slik at folk er misfornøyd med regjeringa uansett hvem de er. Kanskje er det fordi så få av valgløftene blir innfridd, eller fordi det går så sakte å innfri mange av løftene?

Men når en opplever at Jens Stoltenberg ikke vil love et såpass lavt tall som 20% i klimadebatten, da reagerer mange. Miljøbevegelsen har sagt i fra at dette er uholdbart, og det har også opposisjonen. For selv om mange, og blant dem Jens Stoltenberg, ivrer veldig for videre olje- og gassutvinning, ikke minst i Nordområdene – så tror jeg faktisk det er mange som så smått har fått øynene opp for at vi faktisk må gjøre noe med klimautfordringen.

Det kan godt hende at miljøpolitikken til den rødgrønne regjeringa vil vise seg å bli mye bedre enn det tidligere regjeringer har fått til, og det håper jeg virkelig. Det kan også godt hende at de involverte parter i regjeringa mente dette kun handlet om intern saksbehandling. Men utad ser det uansett ut som regjeringa er uvillig til å forplikte seg, og de framstår som uenige seg i mellom. Da hjelper det ikke at de forteller om hvor mange bra virkemidler de planlegger å gjennomføre. Det hjelper ikke for det inntrykket som skapes, for den argumentasjonen tror jeg ikke alle får med seg. Det er derfor å håpe at de snarest kommer på banen med et fint tall som kan rette opp det dårlige inntrykket.