Category: Kunst

Melancolia I, 1514

Jeg har nettopp lest på nytt igjen en gammel artikkel jeg har skrevet. Den heter «Melancolia I, 1514», og er skrevet på grunnlag av en mellomfagsoppgave jeg skrev i nordisk litteratur i 1999. Mellomfag er nå 2000-nivå på universitetet, for studiene er jo blitt omorganisert siden den gang. Denne artikkelen ble trykket i studentenes eget tidsskrift Kjellerdypet i 2001 (volum 5), dvs. studentene på Humanistisk fakultet sitt tidsskrift (nå har jo også fakultetet skiftet navn siden den gang).

Men temaet vi hadde på nordisk mellomfag var i alle fall dikt og bilder, eller ekfraser i lyrikken. En kunstverksekfrase eller bare ekfrase er et ord/begrep som brukes om dikt som er skrevet til et bilde eller kunstverk. Som tema for min oppgave valgte jeg å skrive om et dikt av Astrid Hjertenæs Andersen: Melancolia I, 1514, fra diktsamlinga «Rosenbusken». Dette diktet er skrevet til et kobberstikk av den tyske kunsteren Albrecht Dürer. Jeg husker nå at jeg syntes det var spennende å skrive om dette, fordi jeg også kom inn på mange andre tema, og også måtte sette meg inn i kunsthistorie. Men før jeg fant fram det gamle tidsskriftet hadde jeg vel nesten glemt at artikkelen eksisterte, så det var litt rart, og morsomt å lese den på nytt igjen. Jeg syns jo at det ble en ganske bra artikkel, og det er tydelig at jeg har gjort et grundig arbeid med å undersøke forskjellige kilder. Jeg har arbeidet med artikkelen som en ekte filolog (i den gamle betydninga av ordet), jeg har gått til kildene og undersøkt hva andre har sagt om temaet, og vurdert det hele i et historisk perspektiv (men selvfølgelig vil du finne min tolkning av diktet også her). Ofte er det jo slett ikke nødvendig å gå så nøye til verks når en skal tolke dikt, men en vil gjerne basere seg mer på egen leseropplevelse. Dette har selvfølgelig også mye å gjøre med at litteraturforskninga har vært mer vendt mot leseren og leseropplevelsen, enn forfatteren, i svært mange år.

Men jeg fikk i alle fall lyst til å legge ut artikkelen her, regner vel ikke med at det er så mange som har gamle studenttidsskrifter liggende å slenge. Du kan lese artikkelen her:

 Artikkel Melancolia

Gullkorn om kunstneren fra formann Siv J.

Nå lover jeg at det blir ei stund til jeg skriver mer om Frp, men dette gullkornet var for godt til å ikke spre videre. Følgende hadde Siv Jensen å si om kunsten og kunstneren i sin tale på landsmøtet til Frp i helga:

«Vi i Frp har skjønt at skaperkraften er noe som kommer innenfra, og at statlige subsidier ikke er det som utløser skaperkraften. Hvorfor skal man få støtte straks man klarer å klore ned noe på et lerret, mens vi andre må ta opp studielån over mange år for å utløse vår skaperkraft?» (Sitert fra artikkel «Advarte mot olje-krasj» i Klassekampen 08.05.06.)

I Frp har de skjønt det. La kunstnerene sulte og kunsten blir desto bedre! Det kan se ut som Siv har et litt gammeldags og romantisk bilde på kunstneren som selvlært autodidakt. Hun har nok ikke fått med seg at svært mange kunstnere i dag tar utdanning for å bli kunstnere, og følgelig tar opp studielån … Eller at Norge er et lite land, som neppe får særlig mye kunst og kultur uten støtteordninger.

Det underliggende budskap må i alle fall være klart: Hvis du vil holde på med noe som har med kunst eller kultur å gjøre , og håper på å kanskje få deler av inntekta fra statlige støtteordninger, så er ikke Frp partiet for deg.