Jeg sitter på et hotellrom med utsikt over byen. Fra mitt lille værelse har jeg også utsikt inn til dusjen – gjennom glassvegger, siden glass og stål tydeligvis var pop da rommet ble pusset opp. (Men ingen dusjer der, for jeg er her på andre sida). Downlights i begge rom har rommet også fått. Her har det vært en interiørarkitekt på ferde! Om noen år kommer vel alle til å si: så typisk tidlig 2000-tallsk … (eller ble kanskje stål populært allerede på 90-tallet?) Og i resepsjonen proklamerte de stolt: Du har fått et oppgradert hotellrom!

Jeg skal heller ikke klage på det, det er behagelig stille bortsett fra susing fra biler. Jeg har til og med fått meg nettilgang, som riktignok koster peng – men er uansett fornøyd med det. Det er godt å få være i et rom helt for seg selv, for en gang skyld. Selv om det bare er for å sitte og taste her på internettet.

You Are From Pluto

You are a dark, mysterious soul, full of magic and the secrets of the universe.You can get the scoop on anything, but you keep your own secrets locked in your heart.You love change and you use it to your advantage, whether by choice or chance. You don’t like to compromise, to the point of being self-destructive with your stubborness. Live life with love, and your deep powers will open the world to you.

What Planet Are You From?

Spesielt godt liker jeg den første setninga. Bare synd at Pluto ikke lenger er en planet …

Testen har jeg funnet hos Ellen.

Sommeren har gått siden jeg skrev noe. Det vil si: så mye sommer hadde vi ikke i juli. Sola ventet til august før den tok seg en tur innom oss bleike nordlendinger. Nå er det september og ventetid. Jeg venter på babyen som skal melde sin ankomst en gang i slutten måneden eller i begynnelsen av oktober. Tidligere i vår skrev jeg om å være gravid. At jeg faktisk helt konkret er gravid for 3. gang nevnte jeg ikke i teksten, så det er muligens ikke alle lesere som vet at jeg venter baby. Men de som har sett meg «live» i det siste har nok lagt merke til en stadig voksende mage.

Nå er det to uker igjen til termin 29. september, og jeg burde strengt tatt være helt klar. Men som vanlig har jeg utsatt mye til siste liten, og har verken alt av babyklær klart eller gjort unna husvasken. Men litt skal man vel ha å gjøre mens man venter, og siden jeg ikke er klar kan det vel også tenkes at babyen venter ennå ei stund før den vil komme ut.

Jeg er i alle fall fornøyd med at vi i sommer fikk pusset opp Martins nye rom, slik at han kunne flytte inn for noen uker siden. Selv om det nye rommet er mindre, har Martin vært storfornøyd, for rommet er nytt og fint (sannsynligvis det fineste i hele leiligheten). Det inneholder også en tv og xbox, noe som selvsagt ikke er uvesentlig for trivselen.

For litt over ei uke siden fikk Thomas overta Martins gamle rom, og overdragelsen skjedde overraskende nok uten store protester på at han skulle sove i ny seng og på eget rom. Det burde kanskje ikke ha overrasket oss, for Thomas er tross alt blitt en stor gutt, og vi hadde snakket om det i lang tid. Han fikk jo dessuten Storebrors fine seng og store rom, et eget rom med masse leker og bøker!

Sprinkelsenga står nå følgelig tom og er klar til den lilles ankomst, på samme sted der den har stått de siste 2,5 åra – og sikkert blir stående i nærmere 2 år til.

Om det fortsatt blir stille på denne sida framover, kan dere nok gå ut fra en av to: Jeg befinner meg i en analog verden, fullt opptatt med å befeste en ny eksistens tilstedeværelse. Eller jeg har intet annet å melde enn babyprat. Hvis jeg derimot på tross av dette finner tid til å skrive noen ord, får jeg be om overbærenhet med at det muligens kan bli en del snakk om babyer og relaterte emner. Noen ganger i livet blir man litt enspora.

Jeg har ennå ikke kommet så langt at jeg har begynt å spille noe særlig tv- og dataspill selv, selv om det absolutt frister når jeg ser andre i familien spille. Foreløpig har mitt store argument/unnskyldning vært at det finnes så få spill med kvinnelig hovedperson/er (kanskje spesielt til x-box, som vi har). Men det kommer vel snart til å endre seg, ettersom det faktisk er veldig mange jenter og kvinner som spiller. Da må jeg i så fall finne på en ny unnskyldning.

Men selv om jeg ikke spiller selv (foreløpig), prøver jeg å orientere meg litt på hva som finnes av spill, og spesielt av barnespill. Da er det greit at det finnes et utall steder på nettet som har anmeldelser av spillene og gir de ulike spillene poengsum. Spyro – A Hero’s Tail kjøpte jeg til Martin for noen uker siden, siden jeg syntes Lego Star Wars begynte å bli noe brukt opp. Først sjekket jeg at spillet kanskje kunne være noe som passet, men selv om et spill har fått en bra poengsum er det selvsagt ingen garanti for at det faktisk vil falle i smak hos den som skal spille det. Etter først å ha plagdes litt med hvordan spillet fungerte, og ikke helt ville gi slipp på Lego Star Wars, har Martin nå vært hekta på Spyro i flere uker! Spillet har engasjert han såpass mye at han har laget tegninger av alt som kan kjøpes i «butikken» flere ganger, og funnet screenshots fra spillet på internett som han har tegnet av. Han har også begynt å spørre om engelske ord, og det er jo utvilsomt positivt.

Spillet har fått aldersgrense 3 år, og det er såpass lite skummelt at jeg kan la Martin spille det mens Thomas på 2 år er i det samme rommet. Det er absolutt en fordel så lenge vi har x-box i stua. Jeg vil tro at spillet kan spilles fra ca 5-6 år, litt avhenging av hvor mye barnet har spilt før. Det som er bøygen er at det snakkes engelsk (dvs. er engelsk tekst noen ganger), og da trengs det hjelp av en voksen. Men prating/tekst forekommer ikke så ofte at en voksen må følge med hele tida.

Jeg tror nok spillet først og fremst passer for barn/ungdom. Men voksne kan helt sikkert ha glede av det også – jeg har i alle fall blitt veldig fristet til å prøve det. (Jeg er nok ikke fullt så opptatt av at jeg ikke får være ei jente når jeg får være en søt liten lilla drage.) Jeg tror dessuten dette kan være et passende spill for meg å begynne å spille, siden jeg ikke har spilt noe særlig før.