Astrids.net

Bilen og evigheten

lørdag 28. januar 2006, 03:22

«Har du ikke førerkort? Du må se og få deg førerkort!» er omkvedet. De siste fire-fem årene har jeg villig sagt meg enig i at det er galskap å ikke ha førerkort, og kanskje spesielt de siste to åra har jeg savnet førerkortet. Men så hender av og til at jeg ikke er så sikker. At jeg tenker at jeg kanskje likevel gjorde det rette valget da jeg ikke tok førerkort da jeg var 18. Som i går : da regnet igjen pøset ned og veiene var isete og slapsete. Det er noe rart som skjer med klimaet nå. Men likevel later vi som ingenting. Avisene skriver om bensinprisene, de skriver ikke om at vi heller burde ta bussen. Er det en artikkel om framtidas vær, så står det heller ingenting om at vi heller burde ta bussen. Det er kanskje forutsatt at alle skal vite det. Eller kanskje er det en stilltiende enighet om at det orker vi ikke å bli minnet på hele tiden, for vi må jo kjøre bil!

Da jeg skulle ta taxi her om dagen, kom jeg til å nevne at jeg ikke hadde førerkort. Og straks var sjåføren på pletten og ville nærmest gi meg en øvelsestime der og da. Ja, selvsagt måtte jeg se å få tatt førerkort. Hans mor hadde aldri tatt lappen, og det hadde hun angret på da mannen døde. Hele turen (som riktignok ikke var så lang) brukte han deretter på å motivere meg til å ta lappen.

Og det er klart: Det er en masse gode argumenter for å ha lappen. Fra mitt feministiske ståsted er jeg selvsagt ikke bekvem med å ikke ha lappen. Der står likestilling og miljøhensyn mot hverandre. Og med små unger savner man av og til å kunne kjøre bil. Hvis jeg ikke hadde hatt andre til å kjøre meg hadde jeg sannsynligvis savnet førerkort enda mer … Jeg ser jo også at jeg burde ha lappen for å kunne kjøre barna til besteforeldrene og for lettere å komme meg på feltarbeid (for å bli ferdig med hovedoppgaven min). Og i potensielle krisetilfeller seg jeg for meg at å ha lappen kan være det som står mellom liv og død!

Likevel vet jeg ikke om jeg burde lære meg å kjøre bil, med all den kjøringa det innebærer for å bli en god sjåfør og å holde det ved like seinere. Og så enkelt det kommer til å bli å ta bilen i alle mulige sammenhenger, der jeg nå tar buss eller går til fots. Men det er ikke lett å argumentere for å la være å ta førerkort, i et samfunn som nærmest forutsetter at alle kan kjøre bil. I teorien har vi skjønt at det fins klimaproblemer, men ikke helt i praksis. Da hadde det kostet 5 kr å ta bussen.

2 tilbakemeldinger på “Bilen og evigheten”

  1. Lasse G. Dahl sier:

    Som sen sjåfør selv, skjønner jeg veldig godt hva du snakker om. Jeg angrer på ingen måte på at jeg kjørte opp, men det blir nok lett en holdningsendring etter førekortet. Jeg kjører mer enn hva jeg trenger, og avstanden til butikken har plutselig blitt ALT for lang å gå.

    Men det har blitt skrekkelig mye lettere å komme seg rundt, og min bedre halvdel setter veldig pris på å slippe all kjøringa. Så alt i alt, anbefaler jeg oppkjøring!

  2. Astrid sier:

    Ja, det er vel gjerne det argumentet som veier tyngst, at jeg har litt dårlig samvittighet for å bli kjørt rundt, så gammel som jeg er. Og både besteforeldre (mine foreldre) og Stian vil nok sette pris på at jeg får førerkort. Men siden vi ikke bruker bilen til daglig går det rimelig bra. Nå har vi barnehage og dagmamma i gåavstand (10 minutt) og skolen er 5 minutter unna. Det var verre da vi leita etter dagmamma for et år siden … Men fra tid til annen blir jeg mint på at jeg burde ha førerkort. F.eks. bilferie Tromsø-Oslo, via Sverige. Gjett hvem som blir lei av å kjøre …

Legg igjen en kommentar

XHTML: Du kan bruke disse taggene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>


Astrids.net kjører på WordPress 4.9 • Tema: «Poetic Autumn 1.0» av Stian Andreassen
Artikler (RSS) og Kommentarer (RSS).