Det er alltid moro å fly. Spesielt når flyturen tar litt lenger tid enn man har forutsett, og man får anledning til å besøke nye spennende steder underveis, som ikke opprinnelig sto på programmet. Gårsdagens flytur hjem førte oss til Bardufoss, der vi riktignok ikke fikk gå ut, men fikk sitte i flyet og slappe av og filosofere over meningen med livet, mens vi ventet på nye væroppdateringer fra «Tårnet» i Tromsø. Værforholdene i Tromsø, med snøkov og vind tillot oss ikke å lande.
I dag: pledd og dyne, te, bok og/eller sove. Jeg tror jeg velger det siste. Det slår aldri feil, når bursdagen min begynner å nærme seg blir jeg syk.
Nytt år. Det er lett å tenke på hva det gamle året ikke ble. Men en bør kanskje heller fokusere på hva det gamle året brakte med seg, uten å henfalle til nyttårstale-retorikk. 2008 ble for min del ikke et veldig aktivt bloggeår, her har det lenge vært mistenkelig stille. Jeg vil ikke si det har vært en dårlig samvittighet, for denne høsten har jeg ikke hatt tid til å prioritere egen skriving – eller filosofere så mye over manglende skriving. Isteden har jeg hatt fokus på andres skriving, som norsklærer i den videregående skolen. 2008 ga meg altså en ny jobb og en ny karriere, og for første gang 100% jobb (riktignok to 50% jobber, som jo ikke er helt det samme).
Jeg sitter på et hotellrom med utsikt over byen. Fra mitt lille værelse har jeg også utsikt inn til dusjen – gjennom glassvegger, siden glass og stål tydeligvis var pop da rommet ble pusset opp. (Men ingen dusjer der, for jeg er her på andre sida). Downlights i begge rom har rommet også fått. Her har det vært en interiørarkitekt på ferde! Om noen år kommer vel alle til å si: så typisk tidlig 2000-tallsk … (eller ble kanskje stål populært allerede på 90-tallet?) Og i resepsjonen proklamerte de stolt: Du har fått et oppgradert hotellrom!
Jeg skal heller ikke klage på det, det er behagelig stille bortsett fra susing fra biler. Jeg har til og med fått meg nettilgang, som riktignok koster peng – men er uansett fornøyd med det. Det er godt å få være i et rom helt for seg selv, for en gang skyld. Selv om det bare er for å sitte og taste her på internettet.
Noen dager er bare sånn: De starter i feil ende, du klarer ikke å våkne, du rekker ikke bussen. Minstejenta vil ikke kle på seg og slår seg fullstendig vrang, det tar en halvtime å få på klærne, minst. Og så var det de andre som også må få på klær, få hjelp. Samlebånd med alle matpakkene som skal smøres, matbokser med Sabeltann og Biler. Du skulle vært et annet sted, men virkeligheten er her og nå. Ting haster, arbeidet venter, den gangen du valgte, valgte du for hele livet, selv om du ikke visste det da.
Men her er du, dette er livet. Det er visst slik livet skal være: stress og mas. Så ser du deg plutselig i speilet og lurer: Lever du en annens liv? Skulle du ikke egentlig ha vært et annet sted? Men det varer bare et øyeblikk, for du er jo her. Livet ruller videre uansett. Og du er jo voksen, du kan velge, du har valgt. Og kan du ikke velge å gjøre noe helt annet hvis du vil?
Når en abonnerer på aviser og ikke alltid rekker å lese alt, hender det en gang i mellom at jeg finner på å lese ei litt gammel avis. Da kan en komme over nyheter som selvsagt burde vært kommentert for to måneder, men som ikke ble det, siden avisa forble ulest. Jeg får bare håpe at kanskje andre har påpekt det samme på et tidligere tidspunkt. Mandag 9. juni sto det en notis i Klassekampen: «Flere fullfører mastergraden», og artikler om det samme er fortsatt å finne på nettet, blant annet her og her.
Dagbladet skriver om OL i Tromsø. De gjorde det i går, og de kommer til å gjøre det igjen de neste ukene og månedene. Jeg lot meg lokke av gårsdagens overskrift til å kjøpe Dagbladet i går – mot bedre vitende. Men egentlig er jeg glad for at jeg gjorde det, for da fant jeg i alle fall ut at det var Dagbladet som hadde driti på draget, som det så pent heter, og ikke styret i Tromsø 2018 eller tilhengere av OL i Tromsø.
Jeg er blitt tagget av Ellen og Erik, med følgende meme-oppgave:
Pick up the nearest book.
Open on page 123.
Find the fifth sentence.
Post the next three sentences.
Tag five people, and acknowledge who tagged you.
Den nærmeste boka ligger på stuebordet, og er tilfeldigvis ei bok jeg holder på å lese nå. Boka heter «Fortellinger i utvalg» av Cora Sandel, og på side 123 finner jeg følgende setninger:
«Kronet av vinløv og blomster stormer danserinden omkring, kastende med hodet og rystende manken, rivende blomstene av sig og strøende dem ut for alle vinde, mens hendes lille, korte kjortel av luftdraget klemtes ind mot kroppen, formet sig efter den, utleverte den i en ustanselig skiftende række av flyktige glimt. Og plutselig, som et hvirvlende løv som lægger sig, sank hun til jorden, tilintetgjort, fortæret av sig selv, og blev liggende urørlig.
Nå, det må jeg si, kom det fra Karl Ludvig, da bifaldet braket løs: Det var sandelig godt, tante Tea blev hjemme.»
Continue reading »
Jeg har lenge tenkt jeg skulle skrive noe her om at våren var kommet hit til vår by også. I april var jeg en liten dagstur innom Oslo og opplevde våren, ja nesten sommer føltes det som (9 grader kvalifiserer i alle fall til en nord-norsk sommer). Stålende sol og bare gater var en stor kontrast til vinter-Tromsø, der det på morgenen ble flyforsinkelser pga. brøyting på rullebanen og avising av fly. Men så kom jo våren hit også rett etterpå, og vinteren har gradvis smeltet bort foran huset vårt de siste ukene. Ja, jeg må understreke at våren faktisk har vært her!