Det er vel gjerne sånn at når man klager over all snøen, så begynner den å smelte (i alle fall om man gjerne skulle sett at skisesongen varte litt lenger…). Nå ser det ut til at det kanskje blir tidlig vår her likevel (med stadig forsvinnende is og snø, og store mengder smeltevann i gata her). Og vi som hadde full vinter, med mange kuldegrader for bare et par uker siden! Men det har likevel blitt noen skiturer i påska, uten de altfor store ambisjonene. Og en lang tur i fjæra på Kvaløya, som kan være like artig for ungene, når man underveis på turen finner både store klatresteiner og båter som er satt på land for vinteren (og som man kanskje kan låne litt, hvis man er forsiktig…).

Nå har det gått så lang tid uten at jeg har sagt noe her, så det er fristende å skrive noe, selv om jeg ikke har så veldig mye å si, og heller ikke har fått satt meg ned og skrevet noe av det jeg hadde tenkt å kanskje skrive om. Lite nytt som skjer egentlig. Det snør fortsatt, og det kommer det vel til å fortsette med i alle fall til mai, slik som er vanlig her i oppe i Arktis. Nei, selvfølgelig er det en overdrivelse, for det kommer nok til å være antydning til vår et sted mellom påske og pinse, før det snør igjen til 17.mai.

Tilbake her igjen. Og alt er som før, men det er det jo selvfølgelig ikke (unntatt bloggpostene som står slik de sto før). Jeg har ikke savnet bloggen spesielt mye i løpet av de nesten fire måneder den har vært borte. Jeg har vel heller ikke så veldig store planer med å være tilbake her igjen, må jeg vel også innrømme. Men det hender at jeg får lyst til å skrive noe, og i den siste tida har jeg ved et par anledninger fått lyst til å si noe her. Så dermed er bloggen min like godt tilbake igjen. Nå har jeg funnet tilbake til en litt gammel backup av bloggen, så de siste postene er derfor ikke med her (dvs. egentlig er det Stian som har funnet den).