Hedda (2 år) har fått en ny favorittfilm: «Min nabo Totoro» av Hayao Miyazaki, eller «Tottero», som hun sier. Det er ubetalelig å se hvordan hun koser seg med å se på filmen, hvordan hun sitter oppslukt og følger med, smiler og flirer av alt jentene i filmen finner på (og naboen Totoro). Hvem har sagt at små barn ikke har humor? Spesielt ser det ut til at hun kan identifisere seg med den lille jenta Mei i filmen.
Jeg blir så glad når vi får virkelig gode barnefilmer i huset, som tåler å sees mange ganger, uten at de voksne blir lei. At filmen har god musikk og gode norske stemmer er også i høyeste grad et pluss. Men det som virkelig imponerer meg er de detaljerte og flotte bakgrunnene i filmen. Jeg er selvsagt klar over at jeg ikke er den første som har falt for denne filmen.
Da vi var en liten tur i Oslo nylig fant vi flere Miyazakifilmer på tilbud på Norli, og kjøpte med «Kikis budservice» og «Porco Rosso» som reisegaver. Ikke uventet ble også disse øyeblikkelig favoritter hos alle tre ungene (både hos tiåringen, femåringen og toåringen).
5 Responses to “Min nabo Tottero”