Gullkorn om kunstneren fra formann Siv J.

Nå lover jeg at det blir ei stund til jeg skriver mer om Frp, men dette gullkornet var for godt til å ikke spre videre. Følgende hadde Siv Jensen å si om kunsten og kunstneren i sin tale på landsmøtet til Frp i helga:

«Vi i Frp har skjønt at skaperkraften er noe som kommer innenfra, og at statlige subsidier ikke er det som utløser skaperkraften. Hvorfor skal man få støtte straks man klarer å klore ned noe på et lerret, mens vi andre må ta opp studielån over mange år for å utløse vår skaperkraft?» (Sitert fra artikkel «Advarte mot olje-krasj» i Klassekampen 08.05.06.)

I Frp har de skjønt det. La kunstnerene sulte og kunsten blir desto bedre! Det kan se ut som Siv har et litt gammeldags og romantisk bilde på kunstneren som selvlært autodidakt. Hun har nok ikke fått med seg at svært mange kunstnere i dag tar utdanning for å bli kunstnere, og følgelig tar opp studielån … Eller at Norge er et lite land, som neppe får særlig mye kunst og kultur uten støtteordninger.

Det underliggende budskap må i alle fall være klart: Hvis du vil holde på med noe som har med kunst eller kultur å gjøre , og håper på å kanskje få deler av inntekta fra statlige støtteordninger, så er ikke Frp partiet for deg.

Tilbake til normalt

Ja, så var sommeren over for denne gangen, ja i alle fall i denne omgang. Nå er det tilbake til gode gamle 6 grader, men foreløpig er det oppholdsvær og ikke regn. Når finværet slår til er det så lett å tenke at det skal fortsette ei stund, men her i Nord-Norge skifter det fort. Enda godt at jeg ikke var inne hele lørdagen og gjorde husarbeid, som var den opprinnelige planen …

Vi kan i det minste ta fram bildene og minnes den fine sommeren i mai, her eller her (lagt ut av Stian).

Hvorfor jeg ikke stemmer Frp

Mot denne overskrifta kunne en kanskje innvende at det virkelig ville være en sensasjon om jeg faktisk stemte Frp. Siden jeg i utgangspunktet er både temmelig venstrevridd, feminist, miljøvernengasjert og det som verre er, har jeg oddsene mot meg. Sannsynligvis er jeg avskrevet av Frp for lengst. Men i disse tider hvor Frp er oppe i 35% på meningsmålinger er det kanskje på sin plass å forklare hvorfor jeg ikke stemmer som «folk flest». Nå har de vel riktignok falt ned til 30% på de siste meningsmålingene. Det er vel en del i distrikts-Norge som ikke har likt at Frp vil redusere overføringene til bondestanden kraftig. Det vil helt klart slå ille ut for Nord-Norge, blant annet.

Men nå er det vel egentlig ikke den siden ved Frp-politikken jeg har vært så opptatt av når jeg har avskrevet Fremskrittspartiet. Jeg har ikke satt meg så nøye inn i distriktspolitikken deres, men at den er såpass drastisk overrasker meg ikke. For politikken er preget av at det meste av overføringer fra Staten til ulike formål skal kuttes og begrenses, og så skal den enkelte heller betale mindre skatt, og enkelte utvalgte formål skal få mer.

Kjøretøyavgifta

Frp sier flere ting som folk flest kan si seg enig i. Selv jeg ville ikke hatt noe imot å slippe å betale bilavgifta, for den gjør mars-økonomien helt håpløs for ei husholdning der en person fortsatt prøver å studere. At folk synes det høres forlokkende ut med lavere bensinpriser skjønner jeg også, selv om jeg ikke synes det er noen god idé med tanke på den økte forurensinga det vil føre med seg. Vi kjører jo heller ikke så mye bil, så økonomisk går det ikke så veldig hardt ut over oss at prisene er høye. Det ville være verre for oss om bussprisen økes, som vil skje om Frps partiprogram settes ut i livet.

Tv-lisens er dyrt

Frp vil også fjerne tv-lisensen, noe som helt klart appellerer til mange. Det ville ikke vært meg i mot å slippe å betale den avgifta, og jeg setter ikke så stor pris på at den stadig økes. Samtidig vet jeg jo at et bortfall ville medføre reklame på nrk, og at de ikke ville ha råd til mange av de gode produksjonene som lages i dag. Spesielt barnetv og barneprogrammene har vi stor glede av, og nrk og nrk2 er vel blant de kanalene vi ser mest på (selv om vi generelt ikke ser så fryktelig mye på tv).

Mindre skatt, mer til meg?

Å senke skattene er en annen ting Frp vil gjøre som jo høres flott ut, selv om det har en bakside de ikke sier så mye om, at mange gode formål må kuttes. Men spesielt når en sitter der med baksmellen i postkassa kan det friste med lavere skatter … Å prioritere de eldre, slik Frp stadig snakker om, er selvsagt også noe alle kan være enig i.

Men hva er det som skal kuttes med frp: Bl.a. bistand, likestillingsformål, støtte til barnehager, dagpenger, kollektivtrafikk, kultur, støtte til samene/legge ned Sametinget. Alt sammen er ting jeg mener er viktige saker, så da er det kanskje ikke så rart at jeg må velge et annet parti. Partiprogrammet til Frp sier også mye rart, og dette har det vært en del fokus på i det siste.

Partiprogrammet

Jeg tror mange av de som stemmer Frp umulig kan ha lest partiprogrammet. Men hvem er det egentlig som leser partiprogrammene før en bestemmer seg for hvem en skal stemme på? Jeg leste noen få kapitler i partiprogrammet på nett for ei tid tilbake, etter å ha lest et par leserinnlegg i Nordlys. Jeg har lest kapitlene om Frps syn på miljø, familie og barn, og kultur.

Det som slo meg i mange av de avsnittene jeg leste, var hvordan Frp talte med to tunger. De motsa seg selv! Det er vel muligens ikke så uvanlig i politikken at en ikke alltid kan ha en klar linje, men her var det åpenbart at partiprogrammet skulle gi noe til enhver smak, og helst ikke støte noen. Dessuten er vel poenget å tilsløre hva de egentlig mener. Eksempelvis i rovdyrproblematikken: Frp ønsker at Norge skal ha en rovdyrbestand. Samtidig sier de at de vil gjøre det enklere å få fellingstillatelser for rovdyr. Spesielt for ulven sin del må dette være motstridende formuleringer.

Manglende klimapolitikk

Når det gjelder klimapolitikk er de imidlertid ikke uklare på hva de mener, det skal de ha. Samtidig er formuleringene om at det ennå ikke er bevist at menneskene påvirker klimaet nok til at jeg avskriver Frp som mitt parti. Og alle som har opplevd den siste vinteren i Tromsø, med vekslende regn og snø, eller sommeren i mai (!) burde begynne å lure på om det ikke er noe som endrer seg i verden. USA sin klimapolitikk bør vel også snart ta en annet retning, etter alle naturkatastrofene de har opplevd. Og det tar vel ikke altfor lang tid før Frp gradvis endrer formuleringene på dette punktet. I alle fall hvis de skal være et parti for folk flest.

Barnehageliv

Men tilbake til uklare formuleringer i programmet: Det som er kanskje mest skremmende ved Frps politikk er familiepolitikken. Den statlige støtten til barnehagene skal fullstendig forsvinne, og isteden skal barnefamiliene få pengene selv, i en utvidet barnetrygd, der også kontantstøtten inngår. Penger til den enkelte famile er vel og bra. Men i praksis blir det ”tilbake til kjøkkenbenken” for kvinnene, for andre enn de rikeste kommer ikke til å ha råd til barnehage. Noen store forhåpninger til at menn også vil velge å være hjemme har jeg ikke, for i de fleste familier er det mannen som tjener best.

Ev. vil familier velge dagmamma isteden, så Frp er muligens partiet for alle som driver som dagmamma. Og hvis Frp tror at dette vil få barnetallene i den norske befolkningen opp, så må de tro om igjen. For mange kvinner ser ikke for seg en tilværelse der hun ikke har mulighet til å velge utdanning og jobb hvis hun er så ”uheldig” å få barn. Og hvis de tror det vil føre til økt integrering blant innvandrere, så må de nok tenke seg om en gang til. Men økt integrering er nok ikke tenkt på i denne sammenhengen.

Men samtidig som Frp tar bort barnehagene i praksis, uten å si det i klartekst, så har de også med følgende formulering: ”Siden begge foreldre i svært mange familier er utearbeidende og ofte i skiftarbeid, er det viktig å legge forholdene til rette for tilstrekkelig utbygging av barnehager samt for at barnehagenes åpningstider blir mer fleksible.” Denne formuleringa får en også opp hvis en går på ”Barnehage”, under ”Frp fra a til å”. De tør altså ikke å si rett ut hva konsekvensene av egen politikk vil være.

Politikk med forbehold om konsekvenser

Og i praksis er det klart at det skal litt til at Frp vil få igjennom en slik politikk i Stortinget. Nylig uttalte også Siv Jensen at de selvsagt måtte utrede konsekvensene av denne politikken før de satte den ut i livet. Det er nok lurt, for i denne saken tror jeg også partiet er på kant med hva folk flest ønsker. Det er klart barnefamiler kan ønske seg en større direkte støtte, men hvis det innebærer at det blir umulig å få råd til barnehage, tror jeg neppe det blir særlig populært blant de som ikke har mulighet til å være hjemme.

Et lignende forbehold når det gjelder kollektivtrafikken har de også nylig ytret som svar på kritikken. Det er visst ikke sikkert at de vil redusere støtten til kollektivtrafikken fullt så mye, siden de har blitt gjort oppmerksomme på at det vil øke trykket på veiene betraktelig …

Lånekassen

En annen ting jeg er skeptisk til er at ”Fremskrittspartiet vil avvikle Statens Lånekasse for Utdanning og erstatte denne med en statlig garantiordning som den enkelte student kan benytte.” Hvem skal i så fall administrere garantiordningen? Hvorfor legge ned Statens lånekasse når den fungerer? De sier også at: ”Summen av lån og stipend bør ta sikte på å gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft til å kunne studere på heltid.” Det er jo fint, men kan da ikke lån og stipend økes, og samtidig beholde Lånekassen?

Kultur

Kulturpolitikken må vel også sies å være en grunn til at Frp ikke er mitt førstevalg. De har i partiprogrammet formuleringer om at kulturlivet stort sett må basere seg på frivillighet og klare seg med sponsormidler. Kulturen som får støtte må være kultur som appellerer til folk flest. Hva da med den kunsten som ikke alltid appellerer til ”folk flest” i første omgang, men som kanskje kan gjøre det seinere?

Enkelte kulturbygg skal imidlertid fortsatt få midler til drift og vedlikehold, jeg går ut fra at de da tenker på enkelte teaterbygg, biblioteker el.l. Hvilke andre kulturtilbud og utøvelse av kultur som fortsatt vil få støtte hvis Fremskrittspartiet kan en vel bare lure på. Vil RidduRiddu-festivalen (urfolksfestival i Kåfjord) få støtte? Er samer folk flest? Det spørs vel, siden de også ønsker å legge ned Sametinget. Vil Filmfestivalen i Tromsø få støtte? Ja, kanskje, siden det mer og mer har blitt en publikumsfestival. Men kanskje de vil mene den må klare seg med sponsormidler.

Jeg frykter for at det vil bli lite penger til kultur om Frp får bestemme. Her i Tromsø var Frp-erne forarget over at kommunen prioriterte nytt Rådhus, med et flott nytt bibliotek og flerkinoanlegg i samme bygg. At byen hadde ventet flerfoldige tiår på ny kino og et større og mer funksjonelt bibliotek var det ikke den store forståelsen for. Men etterhvert som det viser seg at både den nye kinoen og biblioteket er kjempepopulært blant folk flest, har liksom kritikken stilnet noe.

Tabloid

Frp-ere er veldig flinke til å få fram sine poenger i debattprogrammer på tv, slike programmer jeg må innrømme at jeg ikke klarer å se for ofte på. Det blir for mye mas, og for lite nyansert etter min smak. Men det er vel flere som ser slike programmer enn som leser lengre avisartikler om politikk, slik jeg innimellom gjør. Sånn sett er jeg vel muligens ikke ”folk flest”, som jo er slagordet og målgruppa til Frp. Men hvem er egentlig folk flest?

Jeg tror det stemmer, det jeg har lest i mindre tabloide aviser (mulig det var Klassekampen), at den rådende journalistikken i dag hjelper Frp opp og fram. At det stadig er fokus på hva den enkelte har rett på, hvordan vi kan spare penger, og alt vi ikke skal finne oss i, baner veien for Frps politikk og synspunkter. Jeg tenker på forbruksjournalistikken og fokuset på enkeltmenneskets rettigheter. F.eks. saker som: Skal ikke Staten snart sette ned bilavgiftene? Og som i Nordlys en dag: Får ikke hogge i egen skog, privat skog skal vernes …

At journalistene stort sett ikke selv skal argumentere for et politisk syn hjelper også på, likeledes at Frp er et av de partiene som får aller mest plass i avisene. Også Morgenbladet (som riktignok ikke har noen klar politisk ideologi) har i det siste hatt store oppslag om hvordan Frp er i vinden, og hvordan Frp-ere går på ideologikurs. Oppslagene er ikke nødvendigvis spesielt pro Frp. Men de er ikke spesielt kritiske heller. Og andre partier får ikke den samme oppmerksomheten.

Nå går også jeg i fella, og gir Frp enda mer publisitet. Og all publisitet … Men stemmen min får de aldri!

Middag med Chevy Chase?

7001.jpgNå kan du spise middag med Chevy Chase og hans kone eller spille Pocket Billiards med Chevy i hans hjem, hvis du har råd til å by femsifret. Møt større og mindre kjendiser, og gi samtidig til et godt formål på charity buzz! En kan få møte Bette Midler, Martha Stewart eller en haug andre jeg ikke har hørt om. Men de er sikkert veldig kjent i USA.

Her er det mye spennende å by på, hvis en har en liten millonær i magen … Det er eksotiske reiser, og en kan «få» kaffe latte daglig på Starbucks i et helt år. Men alle budrundene er ennå ikke kommet så høyt, og alt er heller ikke like dyrt. En kan f.eks. fortsatt by bare 125$ for «Join the Junk Gypsies in Austin, Texas for a Shopping Spree and Down-Home Fun», hva nå det måtte innebære … Eller hva med en signert poster fra Ed Norton, eller «Dine with politically minded cartoonist, Dan Piraro at Red Bamboo and take home an original cartoon» eller Mike Myers autographed copy of Goldmember, from the amazing Austin Powers Collection!

Gleden ved å ha barn

Gleden ved å ha barn: En liten god gutt sitter på fanget mitt og ser på Emil i Lønneberget mens jeg kler på han, uten at han krangler en eneste gang. Før jeg vet ordet av det er vi klar til å gå i barnehagen, og jeg kunne godt ha sittet sånn ei god stund til.

Frustrasjonen ved å ha barn: Den samme gutten som over har lært seg ordet «anna», og hver gang jeg prøver å ta på han et plagg kommer høylytte protester og ordet «anna». Jeg prøver med ei ny bukse, ordet «anna». Jeg lar han velge plagg, men når plagget skal kles på kommer likevel ordet «anna». Sånn fortsetter det for nesten hvert plagg, helt til han har lyktes å få mamma sint. DA går han med på å kle på seg.

Det er å håpe på at fascinasjonen med ordet «anna», og den makten ordet gir, vil gå over. De siste par dagene har han i det minste kun kranglet om hvilken genser han skal ha på seg. Det er ille nok, når jeg må hente alle genserne han har i skuffa. Nå vil sikkert noen mene at jeg må være strengere, og det hender jeg prøver på den strenge linjen (eller etter hvert må bli streng og sint). Men har man en særdeles sta liten gutt, som begynner å skrike og bære seg som om verden var i ferd med å gå under hvis en prøver å tvinge genservalget igjennom, så frister det mer å prøve dialog først (og håpe at kranglefasen snart går over).

Om å bake brød

brod.jpg

Man kan bli forferdelig lei av kjøpebrød. I alle fall det brødet som fins på de fleste butikkene i Tromsø. Tromsø har et bakeri som lager godt brød, som heter Steike godt. Men det er ikke alltid praktisk mulig å få kjøpt brød der daglig, og dyrt blir det også i lengden. Så jeg prøver å få bakt brød så ofte jeg kan.

Jeg har alltid bakt brød mer eller mindre på slump når det gjelder forholdet mellom ulike melslag, men i begynnelsen regna jeg ut de samla mengdene for å få det til å passe oppskrifta. Men etter å ha bakt brød en del ganger trenger jeg ikke oppskrift lenger. Jeg starter med å ta i ca rett mengde vann, deretter mel til deigen er passe tjukk. Jeg baker på slump, men resultatet blir merkelig nok ganske likt hver gang. Så det er vel bare snakk om tilsynelatende slump. Slike slumpoppskrifter er selvfølgelig forferdelig irriterende for alle som ikke har bakt brød på samme måte som meg før, dvs. stort sett de fleste …

Nå må jeg bare beklage at jeg enda ikke har fått skrevet ned nøyaktig hva jeg har i brødet. Jeg skal prøve å gjøre det neste gang jeg baker, så jeg jo legge ut ei oppskrift da. Men nå skal jeg prøve å gi cirkaoppskrifta mi etter hukommelsen:

Jeg starter med å skylle bakebollen i varmt vann, for det hender at det er ei stund siden jeg har bakt før. Dessuten er det en fordel at jernbollen til kjøkkenmaskinen ikke er så kald som det blir på boden. Jeg henter melet på boden: Jeg bruker hvetemel, siktet rugmel, sammalt fint rug og sammalt fint hvetemel og gjerne også litt grovt sammalt hvete og grovt sammalt rug (men ikke for mye av det grove). Nå kommer jeg på at jeg må sette på vannkokeren, og da må jeg vente til vannet er kokt. I mens kan jeg f.eks. åpne tørrgjæret (jeg bruker tørrgjær siden jeg ikke baker regelmessig nok til å bruke fersk gjær), eller jeg kan finne fram sirupen.

Når det varme vannet er kokt blander jeg det ut med kaldt vann til en passe temperert blanding. Gjæret tåler ikke noe særlig over kroppstemperatur, men hvis det blir for kaldt tar det lang tid å heve. Jeg heller sånn ca mellom 1,5 og 2 l vann i bakebollen (kanskje helst litt i overkant av 1,5), sjekker temperaturen, justerer ev. med varmt eller kaldt vann til det er passe. Tidligere brukte jeg ofte skummet kulturmelk, men i det siste har jeg funnet ut at det er like godt bare med vann.

Etter at vannet er på plass heller jeg oppi tørrgjæret (jeg blander det i vannet, jeg) og setter på maskinen på B, som den middels hastigheten på min arva kjøkkenmaskin heter. Det får kjøre til gjæret er ganske godt rørt ut, så har jeg i den første halvliteren med mel. Min slumpeoppskrift baserer seg nemlig på et halvlitersmål som jeg fyller med mel et uvisst antall ganger til deigen er ferdig. Jeg starter gjerne med en halv liter hvetemel. Når det har kjørt litt kan jeg f.eks. ta i frø. Jeg bruker litt linfrø, litt sesamfrø og litt solsikkefrø (eller det jeg har i huset). Deretter kan jeg ta i ei spiseskje lys sirup. Hvis jeg ikke har sirup går det like greit å bruke ei spiseskje sukker (eller to-tre te-skjeer).

Så er det på tide med en ny halvliter mel, da tar jeg siktet rugmel. Deretter litt salt, jeg bruker noen omdreininger med saltkverna. Og ikke glem oljen! Jeg tar en god del olivenolje oppi deigen. Det blir på slump det og. Sannsynligvis mer enn 3 spiseskjeer (kanskje 4 eller 5?). Både frø, sirup, salt og olje er viktig å ha i relativt tidlig i bakeforløpet. Når de ulike ingrediensene er kommet med er det bare å fortsette med halvliterne til deigen er ferdig.

Deigen skal ikke være for blaut (da blir den umulig å bake ut), men heller ikke for hard. Jeg foretrekker hvete og rug i mine brød, kanskje 50/50? Etter de to første halvliterne med hvetemel og rugmel, fortsetter jeg nå med en halvliter fint sammalt rug og en halvliter fint sammalt hvete. Deretter nok en halvliter hvetemel. Nå kan jeg ta i underkant av en halvliter sammalt grov hvete og sammalt grov rug blanda sammen (jeg tar ikke med så mye av de grove). Så fortsetter jeg med litt mer sammalt fin hvete og rug til det blir passe. Jeg kan også ta litt mer hvetemel i eller litt mer siktet rugmel i hvis brødet ser ut til å bli for grovt.

Hvis jeg mangler en av typene er det ikke nødvendigvis krise, da må jeg bare kompensere. Unntaket er hvetemel, det syns jeg bør være med. Dessuten trenger jeg å ha både sammalt hvete og rug av noe slag. Det hender også jeg tar med en halvliter havregryn. Tidligere brukte jeg å variere mer med ulike kornslag for hver gang, men jeg har blitt mer konservativ med tiden. Mulig jeg får lyst til å variere mer igjen hvis brødet blir for forutsigbart.

Deigen hever jeg nå i ca 2 timer. Men det blir et ca-tall. Den hever til jeg kan bake deigen ut. Før deigen skal bakes ut, må jeg gjøre klar formene. De skyller jeg i varmt vann i likhet med bakebollen, slik at de blir temperert. Deretter tørker jeg dem og smører dem inn med en passe mengde olje. I bunnen av forma heller jeg frø. Det kan være sesamfrø, valmuefrø eller solsikkefrø, men min absolutte favoritt er sesamfrø. Ved å vende på forma sprer jeg frøene.

Deigen bakes ut, knas, deles i tre med en slikkepott (for ikke å skade bordet). De tre klumpene knas og formes til brød. De trenger ikke være nøyaktig like lange som forma, men de må ikke være lengre (for da må den brettes dobbelt). Er de litt kortere fyller de forma likevel.

Brødene skal heve ca 30-45 min, til de har vokst litt opp i foma (ca opp til kanten). De hever med en ren kjøkkehåndduk over, slik deigen i brødbollen gjorde i sin tid. De skal ikke stå på komfyren, som skrus på når brødene settes til heving. Både deigen og de ustekte brødene skal heve i romtemperatur.

Når de har hevd passe lenge, skal de inn på ei plate nederst i ovnen. Plata settes klar nederst i ovnen når ovnen skrus på. Så stekes brødene i en time, eller sannsynligvis litt mer, på 225 grader. Når den drøye timen er gått tas brødene ut av ovnen, og du kan ev. banke på dem med en ren smørekniv el.l. for å høre om de er stekt. Jeg tror lyden høres litt hul ut?

De skal ligge og avkjøle seg med kjøkkenhåndduk over. Inn i plastposer skal de ikke før langt ut på neste dag. De må få avkjøle seg først og hvile seg litt – før de skal bli spist. Det første brødet spises gjerne opp neste dag. Så kan en vurdere om en kanskje skal fryse ned et brød.

Putte i blåbærskogen 2 år!

Kjære gode gutten vår har blitt 2 år allerede! I barnehagen får du nå krone på, og du blir nok kjempeglad for å få ispinne. Is og kake skal det også bli når du kommer hjem, og stor pakke! Ellers har du ikke spesielt store forventninger eller formeninger om hva en bursdag innebærer ennå. Men vi skal nå feire deg likevel. Og pakker synes du er morsomt å få, spesielt hvis det er en bil! Kake, is og godteri sier du heller ikke nei takk til …

Gratulerer så mye med 2-årsdagen din, Thomas Erik! Håper du får en fin dag!

Se også pappas gratulasjon!

Bildene ble tatt i høst da vi var på blåbærtur i skogen i nærheten av der vi bor.

Ha en god bursdag, kjære Thomas!

Ut å fly

Lørdag reiser vi sørpå for å delta i min mormors 90-årsdag. Det blir fullt hus med masse unger, for mormor har allerede fått 20 olderbarn, eller var det 21? Hun har dessuten 6 barn og 14 barnebarn, og andre slektninger kommer også. Så vidt jeg vet kommer alle de nærmeste, for det er jo ikke sikkert vi får muligheten til å feire noen flere store dager med mormor.

Og kjenner jeg meg selv rett blir det altfor mye bagasje for 3 dager, men alle eventualiteter må jo være dekket. Listeskrivinga er allerede i gang, for glemmes det noe, skal det ikke stå på planlegginga i alle fall.

Fuglen Lilleborg (dvergpapegøye) skal få besøk en gang mens vi er borte, på søndagen, og det får holde. Med skåla full av frø og eplebit i buret må det vel gå an. Han dør vel ikke av ensomhet eller mangel på bevegelse i løpet av 3 dager. Og det hender jo tross alt det flakser forbi en og annen sjur eller kråke.

Imens jeg tenker på hva jeg skal pakke, prøver jeg ikke å tenke for hardt på at fly i teorien kan dette ned, og det er jo også noe som skjer en gang i blant. Egentlig burde jeg fly hver uke, slik at jeg kunne kureres for flybekymringen. Men å være engstelig for å fly er vel ikke det verste. Hvis alle hadde vært det, hadde tross alt menneskene forurenset langt mindre enn vi gjør. At å fly er noe av det som virkelig har betydning for hvor mye en bidrar til klimaendringene på jorda, oppdager en hvis en tar den økologiske fotavtrykk-quizen (særlig hvis en flyr ofte).

Oppfølger

Etter å ha skrevet den forrige posten fikk jeg lyst til å sjekke om kvinner og menn faktisk stemte forskjellig. Jeg sjekket gjennomsnittstallet for kvinner og menn på noen utvalgte filmer på imdb, og fant noen forskjeller ja, men stemmegivninga var heller ikke så veldig forskjellig. (Jeg skriver tallet for menn først, deretter for kvinner, slik det står på imdb.)

For den romantiske komedien You’ve got mail var tallet for gutter 6,1 og for jenter 6,6. For Bridget Jones’s Diary var forskjellen litt større, der ga guttene 6,8, mens jentene ga den 7,9. For About a boy var forskjellen ganske liten: 7,4 mot 7,7. En annen film jentene gjennomsnittlig likte bedre enn guttene var The Piano: 7,2 mot 7,7. Cold mountain ga menn 7,3, kvinnene vurderte den til 7,6. for Chicago og Moulin Rouge! var forskjellen større: 7,3 mot 7,9 og 7,6 mot 8,3.

Derimot ble stemmegivninga for mer actionpregede fimer motsatt, der ga mannfolka litt høyere poeng (men forskjellen ligger ikke på mer enn ca et halvt poeng). For The Terminator gir guttene 8,0, jentene 7,6. For Die Hard er forskjellen 8,1 mot 7,5. Sin city: 8,5 mot 8,0. Pulp Fiction 8,9 mot 8,1. The Good, the Bad and the Ugly har 1 poeng i forskjell: 8,9 mot 7,9. Men Return of the King liker jentene hakket bedre: 8,9 mot 9,1.

Noen filmer hadde samme tall: The Incredibles likte gutter og jenter like godt: 8,3. Her har nok 2 store kvinneroller bidratt. The Royal Tenenbaums har også samme tall: 7,5. Andre filmer som står ganske likt er Eternal sunshine of the Spotless Mind med 8,5 for menn og 8,7 for kvinner. Casablanca gir menn 8,8, kvinner 8,6. Lola rennt gir jentene 8,3, mens guttene gir den 8,1. For Kill bill ligger det også likt, 8,3 mot 8,2.

En av de tilfeldig utvalgte filmene jeg undersøkte som hadde størst forskjell var Ran: der ga menn 8,4 (nesten toppkarakter), kvinner bare 6,9. Spesielt unge kvinner likte ikke denne filmen, så det er sikkert et dårlig valg for en første date med ei ung jente (under 18). Kanskje problemet er mangelen på kvinnelige karakter? Det ser i alle fall ut til at filmer med sterke kvinneroller ofte scorer høyere hos kvinner. Og det er i alle fall et pluss i min bok.

Men jeg må understreke at dette ikke er mer enn en overfladisk undersøkelse. Jeg har ikke sjekket hvor mange som har gitt 8ere, 9ere og 10ere (og lavere tall) av guttene og jentene, og det kan jo også ha noe å si. Dessuten er det færre kvinner enn menn som stemmer på imdb, og det kan muligens gjøre stemmegivninga mindre representativ for kvinnene. Men en må i alle fall gå ut fra at de fleste som stemmer er filminteresserte.

De beste filmene

På imdb kan en gi filmer karakterer, og de med høyest tall (som et visst antall mennesker har stemt på), gitt av «regular voters» kommer på topp 250-lista. Jeg har nå i likhet med en del andre plassert en liten knapp på denne siden over hvor mange av disse filmene jeg har sett. Nå har jeg ingen planer om å få sett de resterende filmene så veldig raskt, for det har jeg dessverre ikke tid til i år (må være flink student). Men jeg fant ut at det var greit å ha lenke til den sida tilgjengelig, så kan jeg i alle fall se om jeg ikke får sett topp 20 og topp 30 med det første.

Nå må det også sies at de filmene som kommer på lista ikke nødvendigvis er de aller beste filmene som er laget. Det er mange gode filmer der, for all del. Men filmene som når høyt opp er som regel filmer som er tilgjengelige for de fleste, i tillegg til å være gode filmer. Filmer som er kontroversielle, som har en ironi eller en humor som ikke alle skjønner, eller rett og slett er vanskelig tilgjengelig, vil score lavere. Jeg kan også tenke meg at det er flest gutter og menn som gir poeng på imdb, slik at «jentefilmer» (hvis en kan snakke om noe slikt) kanskje ikke når like høyt opp. Jeg tenker meg da at andre filmer muligens vil score høyere hos jenter enn hos gutter, kanskje drama og romantiske komedier og filmer med flere kvinnelige hovedpersoner, i motsetning til actionfilmer (som i en del tilfeller er hovedsaklig rettet mot gutter/menn). Eller er det en stereotypi at det er sånn?

Jeg er fullt klar over at det vil være unaturlig å sette opp et slikt skille når det gjelder de fleste filmer, og vil absolutt ikke gå med på å kalle en film for guttefilm eller jentefilm (annet enn med hermetegn). Men jeg tenker meg likevel at gutter og jenter (og ulike aldersgrupper) i en del tilfeller stemmer forskjellig. I alle fall ser en at Gudfaren faller ned fra topp-plasseringa til 11. plass når jentene stemmer, på jentenes topp 50. Og jeg vet i alle fall at jeg selv burde bli flinkere til å gå inn på imdb og gi poeng.