For et par dager siden var det Bokas dag, og dagen før det Jordas dag. Begge dagene forløp ubemerket for min del. Det så heller ikke ut til at dagene ble mye markert her i nærområdet, men kanskje var det flere arrangementer andre steder. Ellers er jo tematikken for begge dagene strengt tatt noe en kan markere hver dag, uten at det skader.
Stadig produseres det ny viten. Vi er mennesker. Vi forsker. Forskning fra i går forkastes. Forskninga fra i dag kan forkastes i neste uke, eller om et år. Men vi forsker. Dette er et forsonende trekk ved mennesket. Vi søker ny kunnskap, vi søker forbedring. Kanskje det tross alt er håp for oss? Men jeg er ikke blant de vitenskapsoptimistene som tror at vi kan forske oss ut av alle problemer. Jeg har ikke tro på at vi (dvs. et eller annet geni) skal finne opp noe som vil løse klimatrusselen en gang for alle. Dette problemet er litt for kompleks til at det kan løses med en tryllestav og litt tryllestøv fra Forskningen (og så skal vi alle kunne fortsette som før). Men jeg vil likevel være blant de første til å juble hvis det dukker opp ei superløsning.