Om å bake brød

brod.jpg

Man kan bli forferdelig lei av kjøpebrød. I alle fall det brødet som fins på de fleste butikkene i Tromsø. Tromsø har et bakeri som lager godt brød, som heter Steike godt. Men det er ikke alltid praktisk mulig å få kjøpt brød der daglig, og dyrt blir det også i lengden. Så jeg prøver å få bakt brød så ofte jeg kan.

Jeg har alltid bakt brød mer eller mindre på slump når det gjelder forholdet mellom ulike melslag, men i begynnelsen regna jeg ut de samla mengdene for å få det til å passe oppskrifta. Men etter å ha bakt brød en del ganger trenger jeg ikke oppskrift lenger. Jeg starter med å ta i ca rett mengde vann, deretter mel til deigen er passe tjukk. Jeg baker på slump, men resultatet blir merkelig nok ganske likt hver gang. Så det er vel bare snakk om tilsynelatende slump. Slike slumpoppskrifter er selvfølgelig forferdelig irriterende for alle som ikke har bakt brød på samme måte som meg før, dvs. stort sett de fleste …

Nå må jeg bare beklage at jeg enda ikke har fått skrevet ned nøyaktig hva jeg har i brødet. Jeg skal prøve å gjøre det neste gang jeg baker, så jeg jo legge ut ei oppskrift da. Men nå skal jeg prøve å gi cirkaoppskrifta mi etter hukommelsen:

Jeg starter med å skylle bakebollen i varmt vann, for det hender at det er ei stund siden jeg har bakt før. Dessuten er det en fordel at jernbollen til kjøkkenmaskinen ikke er så kald som det blir på boden. Jeg henter melet på boden: Jeg bruker hvetemel, siktet rugmel, sammalt fint rug og sammalt fint hvetemel og gjerne også litt grovt sammalt hvete og grovt sammalt rug (men ikke for mye av det grove). Nå kommer jeg på at jeg må sette på vannkokeren, og da må jeg vente til vannet er kokt. I mens kan jeg f.eks. åpne tørrgjæret (jeg bruker tørrgjær siden jeg ikke baker regelmessig nok til å bruke fersk gjær), eller jeg kan finne fram sirupen.

Når det varme vannet er kokt blander jeg det ut med kaldt vann til en passe temperert blanding. Gjæret tåler ikke noe særlig over kroppstemperatur, men hvis det blir for kaldt tar det lang tid å heve. Jeg heller sånn ca mellom 1,5 og 2 l vann i bakebollen (kanskje helst litt i overkant av 1,5), sjekker temperaturen, justerer ev. med varmt eller kaldt vann til det er passe. Tidligere brukte jeg ofte skummet kulturmelk, men i det siste har jeg funnet ut at det er like godt bare med vann.

Etter at vannet er på plass heller jeg oppi tørrgjæret (jeg blander det i vannet, jeg) og setter på maskinen på B, som den middels hastigheten på min arva kjøkkenmaskin heter. Det får kjøre til gjæret er ganske godt rørt ut, så har jeg i den første halvliteren med mel. Min slumpeoppskrift baserer seg nemlig på et halvlitersmål som jeg fyller med mel et uvisst antall ganger til deigen er ferdig. Jeg starter gjerne med en halv liter hvetemel. Når det har kjørt litt kan jeg f.eks. ta i frø. Jeg bruker litt linfrø, litt sesamfrø og litt solsikkefrø (eller det jeg har i huset). Deretter kan jeg ta i ei spiseskje lys sirup. Hvis jeg ikke har sirup går det like greit å bruke ei spiseskje sukker (eller to-tre te-skjeer).

Så er det på tide med en ny halvliter mel, da tar jeg siktet rugmel. Deretter litt salt, jeg bruker noen omdreininger med saltkverna. Og ikke glem oljen! Jeg tar en god del olivenolje oppi deigen. Det blir på slump det og. Sannsynligvis mer enn 3 spiseskjeer (kanskje 4 eller 5?). Både frø, sirup, salt og olje er viktig å ha i relativt tidlig i bakeforløpet. Når de ulike ingrediensene er kommet med er det bare å fortsette med halvliterne til deigen er ferdig.

Deigen skal ikke være for blaut (da blir den umulig å bake ut), men heller ikke for hard. Jeg foretrekker hvete og rug i mine brød, kanskje 50/50? Etter de to første halvliterne med hvetemel og rugmel, fortsetter jeg nå med en halvliter fint sammalt rug og en halvliter fint sammalt hvete. Deretter nok en halvliter hvetemel. Nå kan jeg ta i underkant av en halvliter sammalt grov hvete og sammalt grov rug blanda sammen (jeg tar ikke med så mye av de grove). Så fortsetter jeg med litt mer sammalt fin hvete og rug til det blir passe. Jeg kan også ta litt mer hvetemel i eller litt mer siktet rugmel i hvis brødet ser ut til å bli for grovt.

Hvis jeg mangler en av typene er det ikke nødvendigvis krise, da må jeg bare kompensere. Unntaket er hvetemel, det syns jeg bør være med. Dessuten trenger jeg å ha både sammalt hvete og rug av noe slag. Det hender også jeg tar med en halvliter havregryn. Tidligere brukte jeg å variere mer med ulike kornslag for hver gang, men jeg har blitt mer konservativ med tiden. Mulig jeg får lyst til å variere mer igjen hvis brødet blir for forutsigbart.

Deigen hever jeg nå i ca 2 timer. Men det blir et ca-tall. Den hever til jeg kan bake deigen ut. Før deigen skal bakes ut, må jeg gjøre klar formene. De skyller jeg i varmt vann i likhet med bakebollen, slik at de blir temperert. Deretter tørker jeg dem og smører dem inn med en passe mengde olje. I bunnen av forma heller jeg frø. Det kan være sesamfrø, valmuefrø eller solsikkefrø, men min absolutte favoritt er sesamfrø. Ved å vende på forma sprer jeg frøene.

Deigen bakes ut, knas, deles i tre med en slikkepott (for ikke å skade bordet). De tre klumpene knas og formes til brød. De trenger ikke være nøyaktig like lange som forma, men de må ikke være lengre (for da må den brettes dobbelt). Er de litt kortere fyller de forma likevel.

Brødene skal heve ca 30-45 min, til de har vokst litt opp i foma (ca opp til kanten). De hever med en ren kjøkkehåndduk over, slik deigen i brødbollen gjorde i sin tid. De skal ikke stå på komfyren, som skrus på når brødene settes til heving. Både deigen og de ustekte brødene skal heve i romtemperatur.

Når de har hevd passe lenge, skal de inn på ei plate nederst i ovnen. Plata settes klar nederst i ovnen når ovnen skrus på. Så stekes brødene i en time, eller sannsynligvis litt mer, på 225 grader. Når den drøye timen er gått tas brødene ut av ovnen, og du kan ev. banke på dem med en ren smørekniv el.l. for å høre om de er stekt. Jeg tror lyden høres litt hul ut?

De skal ligge og avkjøle seg med kjøkkenhåndduk over. Inn i plastposer skal de ikke før langt ut på neste dag. De må få avkjøle seg først og hvile seg litt – før de skal bli spist. Det første brødet spises gjerne opp neste dag. Så kan en vurdere om en kanskje skal fryse ned et brød.