Image 01

Kakaomelk

september 17th, 2006 by Astrid

I år fikk Martin et fristende tilbud på skolen: Istedenfor vanlig melk kunne han få kakaomelk (fra før har de fått tilbud om jordbærmelk, men den har ikke Martin vært så begeistret for). Det som var fint var at kakaomelka visstnok ikke skulle inneholde tilsatt sukker heller. Og siden jeg er ei sånn snill mor sa jeg ja, og tenkte at det måtte være fint for Martin, som ikke har vært så flink til å drikke opp melka si på skolen.

Dessverre viser det seg nå at kakaomelka fra Tine både er en dyr og en heller tvilsom affære. Det er ikke dyrt i den forstand at det koster noe mer enn abonnement på vanlig lettmelk. Men for litt over ei uke siden kom Martin hjem med sekken full av kakaomelk, og to bøker hadde da fått sidene klistret sammen. Matteboka klarte seg bra og leseboka var stort sett leselig fortsatt. Men enkelte avsnitt var forsvunnet, slik at løsninga ble å bestille ei ny.

Å vaske sekken var selvsagt en hel jobb i seg selv, og helt forsvant ikke surmelklukta. «Vel, vel, uhell skjer». Og i tørkeskapet tørket sekken til dagen etter, og matteboka fikk nytt trekk. Ny lesebok ble etter noen dager bestilt hos haugenbok, enkelt og greit for meg som er litt plaget med bekkenløsning, og ikke kan traske så mye rundt i byen.

Denne fredagen skjedde imidlertid det samme, heldigvis uten bøker denne gangen. Elevene hadde vært på tur, og fått lov til å ta med seg melka i sekken. Kakaomelka har nemlig kork, men ikke ei spesielt god og tett kork – når pakken havner på hodet. På igjen med å vaske, og nå håper vi bare surmelklukta forsvinner, slik at ikke også ny sekk må kjøpes inn.

Denne gangen var også syndebukken med i sekken, og dessverre klarte jeg ikke å la være å lese innholdsfortegnelsen på pakken. 407 (stabilisator) sto det, og da jeg fant fram «E-nummerboka» håpet jeg inderlig det ikke det skulle være en av verstingene … Men 407, karragenan, er dessverre ikke blant de helt ufarlige. Bøkene advarer mot at unger ikke bør få i seg for mye av det, og de som har magesår bør mest mulig prøve å unngå det. Nå er sikkert ikke mengden av stoffet i kakaomelka særlig stor, men når barnet skal drikke dette hver eneste skoledag, og kanskje i tillegg får det i seg i flere produkter hjemme (bl.a. is!) – kan det i verste fall bli usunt over tid.

At melka ikke inneholdt tilsatt sukker var også en sannhet med modifikasjoner. Den inneholder 0,9% sukker (eller 5,5 gram per 100 gram), en del av det fruktose. Men sukkeret kunne jeg godt ha levd med, om det ikke hadde vært for tilsetninga av E407. En kan ikke tenke på e-stoffer hver gang en spiser, da blir en fort sprø! Men når det er snakk om unger bør Tine kunne tenke litt føre var, og ikke ukritisk tilby det til skoleunger daglig, bare fordi det er lovlig. Dessverre preges den norske offentligheten av alt for lite oppmerksomhet rundt dette temaet.

Sannsynligheten er stor for at jeg nå må være streng mamma, og si til Martin at han ikke kan få kakaomelk likevel. Det blir nok ikke så morsomt, tenker jeg. Jeg har også planer om å skrive et kritisk brev til Tine, og dessuten gjøre skolen oppmerksom på dette.

2 Responses to “Kakaomelk”

  1. Vær streng mamma, du!

    Jeg er helt enig med deg. For det første skjønner jeg godt irritasjonen over kvaliteten på pakkene, men det er nå en ting. Når det gjelder e-nummer-hysteri, er jeg den første til å roe den den en tanke, men når det gjelder noe unger skal ha i seg hver dag, er det all grunn til å bruke all den skepsisen man har.

    At Tine fortjener tukt er jeg også helt enig i. Dette er fremferd som man helst forbinder med amerikanske sukkerdrikkeprodusenter, og det bør et samvirkedrevet norsk foretak holde seg for god til.

    Hvis problemet er at ungene ikke vil drikke melk, så innfør heller ren juice som alternativ, eller la dem drikke vann. Sjokolademelk har imnsho ikke noe på skolen å gjøre.

  2. Astrid sier:

    Jeg kunne godt tenkt meg juice som et alternativ, selv om det kanskje blir litt dyrere. Martin drikker alltid melk til kvelds, slik at han uansett får i seg nok melk. Jeg har allerede begynt å forberede Martin på at han nok ikke får ha kakaomelka likevel. Litt surmuling, men han godtar det nok. Nå fikk jeg også vite grunnen til at han ikke liker melka på skolen like godt som hjemme, den smaker annerledes! Det er nok pappsmaken han kjenner.

    Jeg blir ekstra oppmerksom på E-nummer når jeg er gravid, siden et lite foster (og små barn) sannsynligvis blir påvirket av disse stoffene på en helt annen måte enn voksne. Det er ikke uten grunn tilsetningsstoffer ikke er lovlig i barnemat. Merkelig nok snakkes det ikke om E-stoffer til gravide, en blir bare anbefalt et godt norsk sunt kosthold (hva nå det måtte være i disse dager).

    Men generelt er mengden en får i seg det som avgjør om det er farlig eller ei. Jeg nekter ikke ungene is, tvert i mot har de nok fått is litt for ofte i det siste, for Thomas er så glad i det (men vi prøver å kutte ned).

Leave a Reply