Image 01

Archive for the ‘Språk’ Category

Gode ord

onsdag, desember 7th, 2005

Jeg har på følelsen av at den forrige posten min kanskje ble mer negativ på julas vegne enn strengt tatt er lovlig i disse førjulstider, så nå skal jeg skrive om noe kjempekoselig isteden. Thomas, veslegutten min, er nå i den alderen at han stadig lærer seg nye ord, og det er like morsomt hver gang han kommer med noe nytt. Da skal selvsagt foreldrene ha han til å si det nye ordet til det kjedsommelige: «Kan du si …» Ei stund er han kanskje med på leken, så blir han lei og kniper munnen igjen. Det er begrenset hvor mange ganger til og med et lite menneske under 2 år orker å gjenta seg selv.

Det er ganske imponerende hvor mye som egentlig kan sies med få ord. Og hvilke ord Thomas har lært seg først kan kanskje si noe om hva som er viktig i livet? (Eventuelt hvilke ord som er lettest å si.) Nå i starten er det selvsagt flest substantiv han kan si, og det konkrete står i fokus. Først er det familiestrukturen: «mamma, pappa, beibi». Det er viktige ord. Men Thomas er litt usikker på om han selv er baby lenger, eller ikke. Deretter kommer ”lys”, det er en livsnødvendighet. Noe å drikke er ikke så verst det heller: ”juice” lærte han seg omtrent samtidig som lys. Han har også flere ord for ting som kan spises og drikkes: is, kaka, pizza, o-boy, pupp. Et verb har han, og det er «spise». «Mer» har han funnet ut er et greit ord å kunne når pepperkakeboksen står på bordet. Videre har Thomas flere ord for forskjellige dyr, så han orienterer seg allerede videre enn bare innenfor familien. Han kan si and, høne, k for katt og krokodille, og dyrelydene mø og bæ og uhu (det siste sier ugla).

Men nå holder jeg nesten på å glemme det viktigste ordet for Thomas: det er ”bil”. Bil er favoritt-leken, ja nesten den eneste leken som gjelder. Småbilene må alltid være med, selv når han skal legge seg. Navnet på en kroppsdel kan han også si: ”hand” (det ligner litt på and), og det er jo ikke en uviktig kroppsdel, for uten hender er det ikke så enkelt å leke med biler. Eller å tegne på et papir: «papir» kan han også si (selve grunnsteinen for vår sivilisasjon). » Ja» og «nei» har han også lært seg å si, og det er absolutt to basisord. Mye kommunikasjon kan foregå bare med de to orda. Foreløpig sier han ja mest, han er en svært positiv liten gutt.

Heia og hei er to ord han lærte tidlig, hei lærte han først, nå sier han mest heia. Bø må vel også komme i den samme kategorien «hei, her er jeg»-ord (borte…bø). ”Der” (+ peke) var tidligere universalordet. Nå går det mer inn som tilløp til setningsbygging: Jeg mener jeg har hørt han si noen ganger: ”Der e bil”. Det siste ordet jeg kommer på han kan si er et retningsord: «ned», og det er veldig praktisk å kunne når han vil at mamma skal bære han ned trappa. Det hender han bruker det for å gå opp også, så det betyr vel helst ”å gå i trappa”.

Uttalen på orda er selvsagt med babyaksent, og det gjør det ekstra sjarmerende. Jeg vet ikke hvor mange ganger Thomas har måttet si pizza de siste dagene – til ære for mamma og pappa og storebror. Men ”ja” begynner det å bli veldig bra uttale på nå, det ordet bruker han ofte. Det er så fint å omgås en som hele tiden er enig med meg, så jeg spør Thomas til stadighet om forskjellige ting. Hvis han er usikker på svaret så svarer han ja, for sikkerhets skyld.

Et lite tillegg

mandag, oktober 31st, 2005

Jeg reagerte i forrige blogg på at oppslaget i Morgenbladet var så negativt, og media har vel ofte en tendens til overdrive noe. Denne artikkelen var imidlertid langt mindre reflektert enn jeg er vant til at artikler i Morgenbladet er, så det er vel noen der som ikke har gjort hjemmeleksa. Eller så var hensikten nettopp å vekke folk til aksjon, eller skape debatt («provokasjonsjournalistikk» som jeg kaller det).

Etter å ha gått inn på Språkrådets sider fant jeg en kronikk av professoren som ble interjuet, og der framstår han i alle fall som mer reflektert omkring temaet enn det som kommer fram i avisartikkelen. (Man skal ikke tro blindt på alt man leser i avisa …) På Språkrådets sider finnes forresten også litt mer om utgreiinga Norsk i hundre! som var utgangspunktet for artikkelen i Morgenbladet. Andre media har selvsagt også omtalt utgreiinga.

Utrydningstruet?

mandag, oktober 31st, 2005

Apropos forrige blogg: Morgenbladet brakte denne helga følgende nyhet på forsida: «Utrydningstruet – Globaliseringen har innhentet det norske språk» (ikke hovedoppslag) Igjen skal det krisemaksimeres, og artikkelen og intervjuobjektet tegner et mørkt bilde av framtida til norsk språk. Nå skal det sies at overskrifta på forsida gir et litt feilaktig bilde av innholdet av artikkelen. Det er ei typisk tabloid overskrift, og jeg ble sant å si litt skuffa over Morgenbladet. Professor Gjert Kristoffersen som blir interjuet påpeker nemlig at norsk sannsynligvis ikke er blant de språkene som kommer til å forsvinne de neste hundre åra. Men det forventes at en rekke av verdens omlag 6000 språk kommer til å forsvinne i et såpass kort tidsperspektiv.

Likefullt er det pessimismen som råder, og det handler om at vi kanskje kan redde stumpene hvis vi gjør en innsats for å styrke norsk språk. Jeg er absolutt enig i at vi i Norge innen mange fag på universitetene brukes engelsk altfor mye. Jeg mener ikke at engelsk overhodet ikke skal brukes på universitetet, for det er utopisk å tenke seg. Men hittil har de ulike fagene stort sett fått styre som de vil, og det er selvsagt uheldig for norsk språk om engelsk tar fullstendig over på universitetet. Det vil kunne spre seg til andre områder, og en vil ikke lenger få utviklet norsk fagterminologi. Det er gjort en undersøkelse om hvor utbredt engelsk er, som helt klart formidler viktigheten av å styre utviklinga i akademia.

Professoren som blir intervjuet vil ikke snakke om identitet, siden det tydeligvis ikke er sosiolingvistikk han har holdt på med. Det tror jeg er uheldig, for identitet i forhold til språk er svært relevant i denne saken her (som jeg har vært inne på). Selvsagt er det veldig veldig viktig å ta bedre vare på norsk språk, men må man svartmale så voldsomt, og rope «Ulv, ulv?»