Jeg kjøpte inn rosa og hvite roser til 17. mai, men innså vel etterpå at det var litt bortkastet. Når man har barn som plukker bugnende gule vårblomster til en, så trenger en ikke kjøpe inn roser som har reist langt. De fine blomstene dukket fram i nabolaget i løpet av kort i tid i de fine sommerdagene vi hadde i forrige uke. Dessverre holdt det ikke helt til 17. mai, da ble det ganske kaldt og vind, men i det minste ikke regn.

Men generelt er jeg jo generelt veldig glad i roser, og det er veldig fristende å kjøpe når det er på coop-tilbud til 59 på Prix. Må nok innrømme at jeg er blitt langt flinkere til å kjøpe meg blomster etter at jeg ble singel. Vet ikke helt hvorfor, det hadde vel ikke trengt å være sånn. Kanskje har det også noe med at blomster har blitt mer tilgjengelig de siste åra. Kvaliteten på prix-rosene er vel ikke alltid den beste, men de ser jo fine ut, og så står de rett ved kassa, i mange forskjellige farger, rød, rosa, hvite, orange, gule og til og med stripete røde/hvite.

Men med flere uker og måneder i strekkk med roser på den lokale prixbutikken, så kan en kanskje begynne å lure på om det er helt rett, at roser skal dyrkes i Afrika, og sendes helt til Tromsø. Kanskje burde heller jorda bli brukt til å dyrke mat, og miljømessig er det neppe så bra at de har reist så langt. Men fine er de jo, den korte stunda de varer. Og det finnes vel verre ting å ta tak i, enn roser som har reist et stykke før de kommer i hus. Om en tenker på andre ting som dyrkes fram og konkurrerer med matproduksjon, er f.eks. de store mengdene bomull som dyrkes til klær, klær som kanskje bare blir brukt noen få ganger. Noe som vi stort sett kan ta for gitt, og ikke trenger tenke så mye over. Det kan jo bli litt slitsomt om en skal ha moralske kvaler hver morgen når man kler på seg. Men jeg er veldig tilhenger av økologisk bomull, og at prøver å finne alternative råstoffer til å lage tøy av.

Men nå tror jeg det snart er på tide å plante i «hagen» og på verandaen, og det jeg har av gamle barneklær i huset har jeg tenkt å gi bort eller gi til loppis, og sånn tenker vel heldigvis de fleste.