Jeg prøver egentlig å skrive noe her. Men tar visst bort gamle innlegg i steden. Det er jo ikke så enkelt å skrive, spesielt når man har kommet litt ut av det. Og jeg er litt usikker på hva denne bloggen egentlig skal være. Snart nytt år, selvfølgelig tida for å gjøre opp status (noen ganger irriterende nok). Jeg vet ikke helt om jeg er klar for det nye året…

Men snart er det heldigvis som normalt. Jeg har jo håp for det nye året, det har jeg. Om jeg kommer til å blogge noe mer eller ikke, er vel temmelig uvisst. Jeg kunne nok godt ha tenkt meg å startet en ny blogg, tror jeg. Den kan også godt få være parallell til denne. Og det hadde vel ikke vært meg i mot om den hadde en fiktiv jeg-person! (Det har det også vært tilløp til i denne bloggen også, noe enkelte av leserne kanskje har lagt merke til).

En av tingene jeg håper på for neste år sin del, er nok å få litt mer jobb enn 50% jobb, som jeg har nå. Ja, det er nok hovedønsket mitt for det neste året. Jeg er jo også fortsatt singel, men det er ikke noe jeg gidder å fokusere så veldig på. Om det tar 1 eller 5 år å finne noen ny kjæreste, så får det egentlig bare ta den tida det tar. Jeg orker ikke å stresse så veldig med det nå, i alle fall. Fokus for meg til neste år blir nok å finne meg en ny jobb, eller en jobb i tillegg til den jeg har. Så må nok blogging, og skriving, finne seg i å bli prioritert bak det. Men håper selvfølgelig på tid til å skrive også, alternativt at jeg får tid til å gjøre mer med tegning/maling. (Jeg har aldri helt sluttet å tegne, tegner/skribler stadig et eller annet.) Men i min verden er det fortsatt sånn at ungene mine har førsteprioritet, og sånn blir det vel så lenge de trenger meg. Likevel er det klart at jeg merker også at minsta mi har blitt over 5 år, og faktisk skal begynne på skolen til høsten!

Så fra høsten av har jeg ikke lenger barnehagebarn i huset. Det blir nok litt rart, etter over 12 år… Men jeg begynner jo også å bli innstilt på det. Og jeg tror nok at Hedda er veldig klar for å begynne på skole og lære litt mer. Hun har jo vært opptatt av bokstaver ei god stund allerede, og kan allerede svaret på hva 2 +2 er, som hun påpekte i går. Egentlig tror jeg hun godt kunne ha begynt på skolen allerede nå, men hun er jo født seint på året, så å begynne et år før, var aldri et alternativ. Heldigvis har hun det bra i barnehagen, og har noen hun kan leke med der. Hun er også veldig glad i å lage ting og tegne, og det får de jo holde en del på med i barnehagen. Men noen ganger er det også veldig godt å ha en fridag hjemme sammen med mamma.

Men jeg har ikke tenkt å ha noen nyttårforsetter. Det eneste måtte vel være, å kanskje ha litt større tro på at det vil gå bra. Og på sett og vis håper man jo at det nye året skal være en ny start. Det er jo lov å håpe.