Nytt år. Det er lett å tenke på hva det gamle året ikke ble. Men en bør kanskje heller fokusere på hva det gamle året brakte med seg, uten å henfalle til nyttårstale-retorikk. 2008 ble for min del ikke et veldig aktivt bloggeår, her har det lenge vært mistenkelig stille. Jeg vil ikke si det har vært en dårlig samvittighet, for denne høsten har jeg ikke hatt tid til å prioritere egen skriving – eller filosofere så mye over manglende skriving. Isteden har jeg hatt fokus på andres skriving, som norsklærer i den videregående skolen. 2008 ga meg altså en ny jobb og en ny karriere, og for første gang 100% jobb (riktignok to 50% jobber, som jo ikke er helt det samme).

Jeg fikk jobb på den samme skolen jeg hadde gått på for 12 år siden, det skjer kanskje fra tid til annet, men jeg innbiller meg at det ikke er så veldig vanlig. De første ukene forventet jeg stadig å støte på meg selv når jeg gikk rundt i gangene eller gikk forbi kantina. Der sto jeg jo for noen år siden … Man forventer å møte seg selv i døra, og gjør det også på et vis. Man husker plutselig tydeligere seg selv som 17-åring (enn man har gjort på ei stund), og man husker hendelser – for hukommelsen er ofte knyttet til sted. Likevel husker jeg ikke så veldig mye (heldigvis kanskje?), for mens jeg gikk på videregående var jeg også et år i Russland, og mye hukommelseplass ble nok brukt opp til å lære russisk og i ettertid huske hendelsene fra dette året. Skoletimer flyter etter hvert inn i hverandre, og det er ikke lenger så mange enkelttimer jeg kan huske klart. Det er nok ikke uvanlig å ha det slik, for det er tross alt begrenset hva man kan gå rundt å huske. Det viktigste er vel at man husker noe av det man har lært (eller skal ha lært).

2009 starter jeg altså opp som lærer, nå med et halvt års fartstid og noen vikartimer før det. Det var ingen selvfølge for bare ett år siden. Hvor jeg står neste nyttårsaften vet jeg ikke, siden jobben jeg har nå er et vikariat. Men det er vel ikke utenkelig at jeg fortsatt vil jobbe som lærer et sted. Jeg planlegger i alle fall å begynne på den pedagogiske utdanninga i løpet av året.

Det er merkelig hvordan ny kalender nesten alltid får deg til å reflektere – det slår meg i grunnen hvert år. Men man trenger vel noen slike dager, der det nærmest er programfestet at man skal gjøre opp status. Hva har man gjort, hvor skal man… Men nyttårsforsetter har jeg visst gitt opp, det blir det aldri noe av. Likevel, hvis jeg skulle ha en plan for det nye året, måtte det kanskje være å skrive mer, og få mer tid til å lese.