Jeg vll gjerne fortelle litt om juletreet vårt. Det vil si juletreet for jula 2007, som vi fortsatt ikke har ryddet bort. Det er et svært fint tre. Skjønt det er ikke så stort og prangende som ei edelgran. Det er ei relativt lita gran, hogget i Troms, og dermed ikke fraktet så langt. Den går helt til taket, men treet er ganske smalt, som passer stua vår bra. I løpet av året har vi nemlig mistet det siste hjørnet vårt i stua, der juletreet tidligere brukte å stå, til en skriveplass og flere bokhyller. Denne skriveplassen brukte først jeg, da jeg skrev på avhandlinga mi, og nå har Stian fått overta den. Det er en fin skriveplass. Men den tapte veggplassen innebærer altså at det er mindre plass til juletre i stua vår.

Årets tre passet derfor svært godt. Den kan stå foran vinduet, og delvis foran verandradøra uten problemer. Det er til og med forstatt plass til et tørkestativ ved siden av, når det er nødvendig. Men de første juledagene, julaften, 1. og 2. og 3., prøvde vi selvsagt å unngå å ha et tørkestativ stående i stua.

Etterhvert som juledagene gikk oppdaget vi at treet hadde flere fortrinn. Treet var friskt, det var kvae på stammen, og nålene datt ikke av. Ifølge juletreselgeren var treet hugd dagen før vi kjøpte det, og det kan faktisk godt hende det stemmer. For nå, 7. desember, mange dager etter jula er over, på den ortodokse kirkas julaften, står treet fortsatt fint. Det har ikke begynt å ry ennå (ikke mye i alle fall). Tvert imot har treet begynt å spire, det spruter ut små kongler, og tror nok det er vår. De små skuddene oppdaget jeg på treet i går.

Treet overlevde til og med å falle i golvet et stykke ut i romjula, etter at Hedda, ettåringen vår, lekte litt for ivrig med det. Overlevde gjorde ikke alle de vakre glasskulene, som vi for sikkerhet skyld hadde plassert litt høyt oppe på treet (pga. veslejenta vår). Det er nok ingen som fascineres så mye av juletrær som katter og små barn. Nå står pynten litt mer hulter til bulter enn den opprinnelig gjorde, men selve treet er like fint.

Det er nesten litt trist å ta livet av gode grantrær bare fordi det er jul. Særlig når treet åpenbart er så lite villig til å gi slipp på livet. Men det er jo en form for ofring dette, og treet er helt sikkert plantet bare for å bli juletre for noen få år siden. Treet hadde kanskje ikke eksistert engang hvis det ikke hadde vært for jula. Dessuten har kanskje treet hatt ei aldeles strålende jul her hos oss, siden det trives så godt at det knopper seg? Det er i alle fall ikke så lett å kaste det ut, der det står, fint som på selveste julaften. Vi får vel se om treet blir stående til påske i år … Men det blir vel til at det kastes ut i løpet av uka.

Helt til slutt må jeg legge til at vi vanligvis er blant de første til å hive ut juletre og rydde vekk julepynt. Treet forsvant ut lenge før 7. januar i fjor. Men det er da også lettere å hive ut et tre som lager hauger med støvsugermat hver eneste dag, enn et tre som ikke har forstått at jula nå er over.