Jeg skjønner ennå ikke helt at jeg faktisk leverte hovedoppgaven i vår. Jeg leverte på tross av mye, bl.a. fikk guttene vannkopper i april/mai, jeg var selv syk ei uke på slutten av semesteret, og jeg dro sørover i begravelse til bestemora mi da jeg egentlig skulle levere oppgaven. Mormor bekymret seg for at hun skulle dø ubeleilig da hun døde, at det skulle gå ut over at jeg ikke fikk levert. Tenk at hun tenkte slik, det er egentlig veldig feil, synes jeg. Hun tenkte på andre til det siste.

Men det var vennlige makter som passet på, og ønsket at jeg skulle levere også. Ungene var utrolig nok ikke syke de siste ukene før jeg skulle levere. Sånn sett er det nok en fordel å levere i et vårsemester istedenfor i høstsemesteret hvis en har unger, det er ofte mer forkjølelse på høsten. Men det var vår, og mye fint vær, så det krevde også mindre oppfølging av uteklærne til ungene på skole og i barnehage.

Og vaskemaskinen streiket ikke før jeg leverte oppgaven og var ferdig med muntlig. Det gjorde den derimot bare et par uker seinere … Rett etter at jeg hadde levert gikk også sluket på vaskerommet tett, slik at det nesten ble oversvømmelse på vaskerommet. Det gikk tett i naboleiligheten samtidig, så vi måtte ringe høytrykksvakta og få dem til å komme og spyle ut sand og grus fra rørene. Men det var etter at jeg hadde levert. Det var greit at jeg slapp slike bekymringer midt i skriveinnspurten min, det kunne ha vært nok til å forhindret meg fra å bli ferdig. Det var små tidsmarginer jeg hadde på slutten.

Hovedoppgaven ble i alle fall levert. Og som tidligere nevnt var det med god hjelp fra mange, ikke minst fra den nærmeste familien. Det hjelper på å ha en heiagjeng, og noen som sier at du må levere!