Category: Politikk

Jeg håper Neda får komme tilbake til Norge.

Det er nedslående å lese om hvordan Neda har det etter at hun ble utvist fra Norge, sammen med familen sin. Jeg håper det er en mulighet for at hun får komme tilbake til Norge. 

Hun har bodd i Norge fra hun var 2 til 12 år, i hele 10 år. Hun føler seg norsk, og er selvsagt norsk etter å ha vokst opp i Norge. Da blir det vanskelig å tilpasse seg en annen kultur, og andre normer, som hun møter på i Jordan, som er foreldrenes hjemland.

At foreldrene løy om hvor de kom ifra bør ikke gå ut over barna.

Lenke til avisartikkel: abcnyheter.no

 

Om å være festbrems eller ta ansvar – et spørsmål om ordvalg

Jeg vet ikke om bråket i Stortinget rundt miljøvernminister Helen Bjørnøy er bra for miljøet eller ei. Det har jo tross alt ført til diskusjon i mediene omkring klimaspørsmålet og har fått flere partier på banen. Og om miljøsatsningen likevel blir bedre enn kranglingen rundt 20%, så kan det kanskje være et pluss. Men jeg tror uansett ikke regjeringa kommer styrka ut av denne tullete håndterina av uttalelsen til Helen Bjørnøy. Jeg mener 20% innen 2020, det er jo ingenting! Skal vi håpe på at våre barn skal kunne overleve (en klisje, ja jeg vet, men likefullt en sannhet) i Norge i framtida må vi klare å ha høyere ambisjoner enn dette.

Kristin Halvorsen har virkelig skuffet meg i miljøspørsmål. Jens Stoltenberg hadde jeg ikke så store forhåpninger til i miljøspørsmål, men om Kristin Halvorsen hadde jeg høyere tanker. Men det er kanskje slik at bordet fanger når man er finansminister. For ikke mange dagene siden uttalte hun følgende:

«Politikerne skal gå foran i miljøkampen, men vi kan ikke bli så mye festbrems at vi ikke er på talefot med folk. Da gir de opp, sier Kristin Halvorsen.» Dette sto å lese i Klassekampen.

Og om dette er holdningen er det kanskje ikke så rart at regjeringa ikke vil forplikte seg til 20% reduksjon i CO2-utslipp uten nøye overveielse.. Sett i forhold til Norges oljeinntekter er vi ei miljøsinke.

Gullkorn om kunstneren fra formann Siv J.

Nå lover jeg at det blir ei stund til jeg skriver mer om Frp, men dette gullkornet var for godt til å ikke spre videre. Følgende hadde Siv Jensen å si om kunsten og kunstneren i sin tale på landsmøtet til Frp i helga:

«Vi i Frp har skjønt at skaperkraften er noe som kommer innenfra, og at statlige subsidier ikke er det som utløser skaperkraften. Hvorfor skal man få støtte straks man klarer å klore ned noe på et lerret, mens vi andre må ta opp studielån over mange år for å utløse vår skaperkraft?» (Sitert fra artikkel «Advarte mot olje-krasj» i Klassekampen 08.05.06.)

I Frp har de skjønt det. La kunstnerene sulte og kunsten blir desto bedre! Det kan se ut som Siv har et litt gammeldags og romantisk bilde på kunstneren som selvlært autodidakt. Hun har nok ikke fått med seg at svært mange kunstnere i dag tar utdanning for å bli kunstnere, og følgelig tar opp studielån … Eller at Norge er et lite land, som neppe får særlig mye kunst og kultur uten støtteordninger.

Det underliggende budskap må i alle fall være klart: Hvis du vil holde på med noe som har med kunst eller kultur å gjøre , og håper på å kanskje få deler av inntekta fra statlige støtteordninger, så er ikke Frp partiet for deg.

Hvorfor jeg ikke stemmer Frp

Mot denne overskrifta kunne en kanskje innvende at det virkelig ville være en sensasjon om jeg faktisk stemte Frp. Siden jeg i utgangspunktet er både temmelig venstrevridd, feminist, miljøvernengasjert og det som verre er, har jeg oddsene mot meg. Sannsynligvis er jeg avskrevet av Frp for lengst. Men i disse tider hvor Frp er oppe i 35% på meningsmålinger er det kanskje på sin plass å forklare hvorfor jeg ikke stemmer som «folk flest». Nå har de vel riktignok falt ned til 30% på de siste meningsmålingene. Det er vel en del i distrikts-Norge som ikke har likt at Frp vil redusere overføringene til bondestanden kraftig. Det vil helt klart slå ille ut for Nord-Norge, blant annet.

Men nå er det vel egentlig ikke den siden ved Frp-politikken jeg har vært så opptatt av når jeg har avskrevet Fremskrittspartiet. Jeg har ikke satt meg så nøye inn i distriktspolitikken deres, men at den er såpass drastisk overrasker meg ikke. For politikken er preget av at det meste av overføringer fra Staten til ulike formål skal kuttes og begrenses, og så skal den enkelte heller betale mindre skatt, og enkelte utvalgte formål skal få mer.

Kjøretøyavgifta

Frp sier flere ting som folk flest kan si seg enig i. Selv jeg ville ikke hatt noe imot å slippe å betale bilavgifta, for den gjør mars-økonomien helt håpløs for ei husholdning der en person fortsatt prøver å studere. At folk synes det høres forlokkende ut med lavere bensinpriser skjønner jeg også, selv om jeg ikke synes det er noen god idé med tanke på den økte forurensinga det vil føre med seg. Vi kjører jo heller ikke så mye bil, så økonomisk går det ikke så veldig hardt ut over oss at prisene er høye. Det ville være verre for oss om bussprisen økes, som vil skje om Frps partiprogram settes ut i livet.

Tv-lisens er dyrt

Frp vil også fjerne tv-lisensen, noe som helt klart appellerer til mange. Det ville ikke vært meg i mot å slippe å betale den avgifta, og jeg setter ikke så stor pris på at den stadig økes. Samtidig vet jeg jo at et bortfall ville medføre reklame på nrk, og at de ikke ville ha råd til mange av de gode produksjonene som lages i dag. Spesielt barnetv og barneprogrammene har vi stor glede av, og nrk og nrk2 er vel blant de kanalene vi ser mest på (selv om vi generelt ikke ser så fryktelig mye på tv).

Mindre skatt, mer til meg?

Å senke skattene er en annen ting Frp vil gjøre som jo høres flott ut, selv om det har en bakside de ikke sier så mye om, at mange gode formål må kuttes. Men spesielt når en sitter der med baksmellen i postkassa kan det friste med lavere skatter … Å prioritere de eldre, slik Frp stadig snakker om, er selvsagt også noe alle kan være enig i.

Men hva er det som skal kuttes med frp: Bl.a. bistand, likestillingsformål, støtte til barnehager, dagpenger, kollektivtrafikk, kultur, støtte til samene/legge ned Sametinget. Alt sammen er ting jeg mener er viktige saker, så da er det kanskje ikke så rart at jeg må velge et annet parti. Partiprogrammet til Frp sier også mye rart, og dette har det vært en del fokus på i det siste.

Partiprogrammet

Jeg tror mange av de som stemmer Frp umulig kan ha lest partiprogrammet. Men hvem er det egentlig som leser partiprogrammene før en bestemmer seg for hvem en skal stemme på? Jeg leste noen få kapitler i partiprogrammet på nett for ei tid tilbake, etter å ha lest et par leserinnlegg i Nordlys. Jeg har lest kapitlene om Frps syn på miljø, familie og barn, og kultur.

Det som slo meg i mange av de avsnittene jeg leste, var hvordan Frp talte med to tunger. De motsa seg selv! Det er vel muligens ikke så uvanlig i politikken at en ikke alltid kan ha en klar linje, men her var det åpenbart at partiprogrammet skulle gi noe til enhver smak, og helst ikke støte noen. Dessuten er vel poenget å tilsløre hva de egentlig mener. Eksempelvis i rovdyrproblematikken: Frp ønsker at Norge skal ha en rovdyrbestand. Samtidig sier de at de vil gjøre det enklere å få fellingstillatelser for rovdyr. Spesielt for ulven sin del må dette være motstridende formuleringer.

Manglende klimapolitikk

Når det gjelder klimapolitikk er de imidlertid ikke uklare på hva de mener, det skal de ha. Samtidig er formuleringene om at det ennå ikke er bevist at menneskene påvirker klimaet nok til at jeg avskriver Frp som mitt parti. Og alle som har opplevd den siste vinteren i Tromsø, med vekslende regn og snø, eller sommeren i mai (!) burde begynne å lure på om det ikke er noe som endrer seg i verden. USA sin klimapolitikk bør vel også snart ta en annet retning, etter alle naturkatastrofene de har opplevd. Og det tar vel ikke altfor lang tid før Frp gradvis endrer formuleringene på dette punktet. I alle fall hvis de skal være et parti for folk flest.

Barnehageliv

Men tilbake til uklare formuleringer i programmet: Det som er kanskje mest skremmende ved Frps politikk er familiepolitikken. Den statlige støtten til barnehagene skal fullstendig forsvinne, og isteden skal barnefamiliene få pengene selv, i en utvidet barnetrygd, der også kontantstøtten inngår. Penger til den enkelte famile er vel og bra. Men i praksis blir det ”tilbake til kjøkkenbenken” for kvinnene, for andre enn de rikeste kommer ikke til å ha råd til barnehage. Noen store forhåpninger til at menn også vil velge å være hjemme har jeg ikke, for i de fleste familier er det mannen som tjener best.

Ev. vil familier velge dagmamma isteden, så Frp er muligens partiet for alle som driver som dagmamma. Og hvis Frp tror at dette vil få barnetallene i den norske befolkningen opp, så må de tro om igjen. For mange kvinner ser ikke for seg en tilværelse der hun ikke har mulighet til å velge utdanning og jobb hvis hun er så ”uheldig” å få barn. Og hvis de tror det vil føre til økt integrering blant innvandrere, så må de nok tenke seg om en gang til. Men økt integrering er nok ikke tenkt på i denne sammenhengen.

Men samtidig som Frp tar bort barnehagene i praksis, uten å si det i klartekst, så har de også med følgende formulering: ”Siden begge foreldre i svært mange familier er utearbeidende og ofte i skiftarbeid, er det viktig å legge forholdene til rette for tilstrekkelig utbygging av barnehager samt for at barnehagenes åpningstider blir mer fleksible.” Denne formuleringa får en også opp hvis en går på ”Barnehage”, under ”Frp fra a til å”. De tør altså ikke å si rett ut hva konsekvensene av egen politikk vil være.

Politikk med forbehold om konsekvenser

Og i praksis er det klart at det skal litt til at Frp vil få igjennom en slik politikk i Stortinget. Nylig uttalte også Siv Jensen at de selvsagt måtte utrede konsekvensene av denne politikken før de satte den ut i livet. Det er nok lurt, for i denne saken tror jeg også partiet er på kant med hva folk flest ønsker. Det er klart barnefamiler kan ønske seg en større direkte støtte, men hvis det innebærer at det blir umulig å få råd til barnehage, tror jeg neppe det blir særlig populært blant de som ikke har mulighet til å være hjemme.

Et lignende forbehold når det gjelder kollektivtrafikken har de også nylig ytret som svar på kritikken. Det er visst ikke sikkert at de vil redusere støtten til kollektivtrafikken fullt så mye, siden de har blitt gjort oppmerksomme på at det vil øke trykket på veiene betraktelig …

Lånekassen

En annen ting jeg er skeptisk til er at ”Fremskrittspartiet vil avvikle Statens Lånekasse for Utdanning og erstatte denne med en statlig garantiordning som den enkelte student kan benytte.” Hvem skal i så fall administrere garantiordningen? Hvorfor legge ned Statens lånekasse når den fungerer? De sier også at: ”Summen av lån og stipend bør ta sikte på å gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft til å kunne studere på heltid.” Det er jo fint, men kan da ikke lån og stipend økes, og samtidig beholde Lånekassen?

Kultur

Kulturpolitikken må vel også sies å være en grunn til at Frp ikke er mitt førstevalg. De har i partiprogrammet formuleringer om at kulturlivet stort sett må basere seg på frivillighet og klare seg med sponsormidler. Kulturen som får støtte må være kultur som appellerer til folk flest. Hva da med den kunsten som ikke alltid appellerer til ”folk flest” i første omgang, men som kanskje kan gjøre det seinere?

Enkelte kulturbygg skal imidlertid fortsatt få midler til drift og vedlikehold, jeg går ut fra at de da tenker på enkelte teaterbygg, biblioteker el.l. Hvilke andre kulturtilbud og utøvelse av kultur som fortsatt vil få støtte hvis Fremskrittspartiet kan en vel bare lure på. Vil RidduRiddu-festivalen (urfolksfestival i Kåfjord) få støtte? Er samer folk flest? Det spørs vel, siden de også ønsker å legge ned Sametinget. Vil Filmfestivalen i Tromsø få støtte? Ja, kanskje, siden det mer og mer har blitt en publikumsfestival. Men kanskje de vil mene den må klare seg med sponsormidler.

Jeg frykter for at det vil bli lite penger til kultur om Frp får bestemme. Her i Tromsø var Frp-erne forarget over at kommunen prioriterte nytt Rådhus, med et flott nytt bibliotek og flerkinoanlegg i samme bygg. At byen hadde ventet flerfoldige tiår på ny kino og et større og mer funksjonelt bibliotek var det ikke den store forståelsen for. Men etterhvert som det viser seg at både den nye kinoen og biblioteket er kjempepopulært blant folk flest, har liksom kritikken stilnet noe.

Tabloid

Frp-ere er veldig flinke til å få fram sine poenger i debattprogrammer på tv, slike programmer jeg må innrømme at jeg ikke klarer å se for ofte på. Det blir for mye mas, og for lite nyansert etter min smak. Men det er vel flere som ser slike programmer enn som leser lengre avisartikler om politikk, slik jeg innimellom gjør. Sånn sett er jeg vel muligens ikke ”folk flest”, som jo er slagordet og målgruppa til Frp. Men hvem er egentlig folk flest?

Jeg tror det stemmer, det jeg har lest i mindre tabloide aviser (mulig det var Klassekampen), at den rådende journalistikken i dag hjelper Frp opp og fram. At det stadig er fokus på hva den enkelte har rett på, hvordan vi kan spare penger, og alt vi ikke skal finne oss i, baner veien for Frps politikk og synspunkter. Jeg tenker på forbruksjournalistikken og fokuset på enkeltmenneskets rettigheter. F.eks. saker som: Skal ikke Staten snart sette ned bilavgiftene? Og som i Nordlys en dag: Får ikke hogge i egen skog, privat skog skal vernes …

At journalistene stort sett ikke selv skal argumentere for et politisk syn hjelper også på, likeledes at Frp er et av de partiene som får aller mest plass i avisene. Også Morgenbladet (som riktignok ikke har noen klar politisk ideologi) har i det siste hatt store oppslag om hvordan Frp er i vinden, og hvordan Frp-ere går på ideologikurs. Oppslagene er ikke nødvendigvis spesielt pro Frp. Men de er ikke spesielt kritiske heller. Og andre partier får ikke den samme oppmerksomheten.

Nå går også jeg i fella, og gir Frp enda mer publisitet. Og all publisitet … Men stemmen min får de aldri!