Image 01

Archive for juni, 2011

En gang hver dag…

torsdag, juni 30th, 2011

En gang om dagen er ensomheten så stor,
at man ikke kan stille noget op med den.
Og én gang er lykken.
Indimellem må man så se at få ordnet sine ting.

Søren Ulrik Thomsen

Summer in the city!

mandag, juni 13th, 2011

Det er sommer i Tromsø, og man har ikke lyst til så mye annet enn å være ute da. Få mest mulig sol hver dag, for vi som har bodd her ei stund vet jo at det fort kan bli regn isteden, og kanskje rundt 10 grader isteden, i ukesvis (bank i bordet). Så nå som det har vært godvær noen dager, har jeg prøvd å være ute mye. Og det blir ikke tid til så mye husarbeid inne da. Har vært på veranda en del, med aviser og fått lest litt bok til og med (og det har jeg gjort særdeles lite de siste månedene). I dag har vi vært på tivoli, og de som jobbet på tivoliet var litt blidere enn de bruker å være (men bare litt). Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor folk som jobber på tivoli alltid er så sure, er det så ille å jobbe der da? Men jeg fikk kjøre radiobil og spise sukkerspinn. Ungene fikk kjøre karuseller. Og vi kastet bort masse penger på «kloa», som ofte er helt umulig. I fjor vant eldste sønnen min 4 ting på «kloa», bare med 5 tjuere. Da en av de tivoliansatte så det, var han snar å gå inn å justere på hastigheten…

Ellers har vi vært en del på Kvaløya, vært ute i hagen hos mine foreldre, vi har satt opp plaskebasseng. Og jeg har fått kjøpt en del blomster jeg skal plante foran huset (i borettslaget der jeg bor). Hadde planer om å dra på tur, minstejenta hadde lyst til å dra på fjellheisen. Men det får bli en annen dag, hvis været holder.

Den gang Skikkeligheten kom til byen

mandag, juni 6th, 2011

Den gang skikkeligheten kom til byen
da sprang alle inn med ølflaskene sine
og kom ut igjen med Colaflaskene sine
som var så mye bedre formet for hånden
enda undersøkelsene viser at hver Cola
inneholder så mye mer sukker enn øl
at det tilsvarer minst sytten sukkerbiter, men
Skikkeligheten ser ikke så nøye på sukker, enda
ingen var vant til så mye sukker som efter den gang
da Skikkeligheten kom til byen.

Den gang Skikkeligheten kom til byen
da sprang alle som lå i solen ned fra alle
hengekøyene sine og inn efter alle gressklipperne
sine, skar hodene av alle de stolte gress-stråene
sine – som hadde fått vugge så fritt
i vinden på alle plenene i alle havene
i hele byen, men nå ble hvert et strå så kort
og så hodeløst og så akkurat likt hvert
et annet strå som aldri før den gang
da Skikkeligheten kom til byen.

Den gangen Skikkeligheten kom til byen
da sprang alle hustruene ut fra alle
sengene til alle elskerne sine og hjem
til alle de impotente mennene sine og
skurte og vasket og stelte i alle de renslige
husene sine, bonet alle de blanke gulvene sine
til de ble så glatte og så skikkelige at alle
barna skled og brakk alle armene sine og det
ble så meget mer skrik og jamring i alle hus
enn det var før den gang
da Skikkeligheten kom til byen.

Den gang Skikkeligheten kom til byen
da sprang alle menn om morgenen ut med
alle mappene sine, avsted til alle jobbene
sine og kom alle like presise hjem til alle
middagene sine, tok på seg alle julepresangtøflene
sine og ble så mette i alle velstandsmavene
sine  at de nesten ikke lenger kunne tenke seg
hvordan det var før den gang
da Skikkeligheten kom til byen.

Den gang Skikkeligheten kom til byen
da ble det likt for alle, da la de asfalt
over all grus, da ble alle ujevnheter slettet
ut, da rev de alle gamle hus, da ga de plass til
blokker, bensinstasjoner og varesentra, da handlet
de seg til livslykkekolikk, da bygget
de seg garasjer og skrek: STANDARD – den gang
da Skikkeligheten kom til byen.

Den gang Skikkeligheten kom til byen
da var det ingen som skikkelig visste
at Skikkeligheten skulle bli herre i byen og
ingen som skikkelig visste
hvem skikkeligheten var,
innerst inne,
mer enn før den gang
da Skikkeligheten kom til byen.


Dette er skrevet av onkelen min, Gunnar Bull Gundersen. Og blant annet utgitt i antologien «Glødetråder» i 1979.

Delvis solformørkelse

fredag, juni 3rd, 2011

Jeg er glad for at jeg tross alt fikk med meg denne ukas naturfenomen i Nord-Norge, en delvis solformørkelse. Ut i fra avisa så det nærmest ut til at man måtte springe opp på fjellet for å få det med seg, men den var faktisk synlig i mitt nabolag. Men så bor jeg også ganske høyt oppe på denne øya.

Det har blitt kalt en delvis solformørkelse av midnattssola, jeg vet ikke om det stemmer helt, siden det for det meste foregikk før klokka var 12. Men jo, det sluttet jo litt over 12, så da var det vel delvis en delvis formørkelse av midnattssola. Dagbladet rapporterte at det var blendende, og det var det! Det var som om jeg aldri hadde sett sola før. Jeg tror aldri jeg har stirret så lenge på sola før. For det lærer vi jo at vi ikke skal, som barn, mange av oss i hvert fall. De fleste finner det vel ut av seg selv, om ikke annet. Og selv med solbriller fikk jeg en skrekkelig og plutselig hodepine idag, men forhåpentligvis ingen varige mèn.

Men jeg er glad for at jeg kom meg utenfor døra, og gikk de ca. 100 metrene opp bakken for å se på sola. Det viste seg nemlig at det var fint mulig å se solformørkelsen på toppen av borettslaget jeg bor i. Der på toppen av bakken, både ved garasjetaket og videre bortover, var det samlet mange mennesker. Ikke noen veldig stor folkemengde (jeg telte ikke), men sikkert over 20, og så var det hele tiden noen som kom og gikk. Og det kom kjørende biler som stoppet, der biler vanligvis ikke stopper, og mange kom syklende. Det var en slags underlig feststemning i lufta. Det hørtes også ut som det var noen turister, blant de som kom syklende. Og hovedpersonen selv, sola, den var usedvanlig stor og skinnende, og så manglet den en bit. Den så virkelig ikke ut som seg selv.

Dessverre fikk jeg ikke tatt noe virkelig godt bilde av den, siden jeg ennå ikke har fått meg så mange linser til det nye kameraet mitt. Vanligvis har jeg ikke så mye bruk for å ta bilder langt borte. (Men så har jeg bare hatt det siden februar, og det er vel noe jeg kan ønske meg og spare til etter hvert.)