Sommeren har gått siden jeg skrev noe. Det vil si: så mye sommer hadde vi ikke i juli. Sola ventet til august før den tok seg en tur innom oss bleike nordlendinger. Nå er det september og ventetid. Jeg venter på babyen som skal melde sin ankomst en gang i slutten måneden eller i begynnelsen av oktober. Tidligere i vår skrev jeg om å være gravid. At jeg faktisk helt konkret er gravid for 3. gang nevnte jeg ikke i teksten, så det er muligens ikke alle lesere som vet at jeg venter baby. Men de som har sett meg «live» i det siste har nok lagt merke til en stadig voksende mage.

Nå er det to uker igjen til termin 29. september, og jeg burde strengt tatt være helt klar. Men som vanlig har jeg utsatt mye til siste liten, og har verken alt av babyklær klart eller gjort unna husvasken. Men litt skal man vel ha å gjøre mens man venter, og siden jeg ikke er klar kan det vel også tenkes at babyen venter ennå ei stund før den vil komme ut.

Jeg er i alle fall fornøyd med at vi i sommer fikk pusset opp Martins nye rom, slik at han kunne flytte inn for noen uker siden. Selv om det nye rommet er mindre, har Martin vært storfornøyd, for rommet er nytt og fint (sannsynligvis det fineste i hele leiligheten). Det inneholder også en tv og xbox, noe som selvsagt ikke er uvesentlig for trivselen.

For litt over ei uke siden fikk Thomas overta Martins gamle rom, og overdragelsen skjedde overraskende nok uten store protester på at han skulle sove i ny seng og på eget rom. Det burde kanskje ikke ha overrasket oss, for Thomas er tross alt blitt en stor gutt, og vi hadde snakket om det i lang tid. Han fikk jo dessuten Storebrors fine seng og store rom, et eget rom med masse leker og bøker!

Sprinkelsenga står nå følgelig tom og er klar til den lilles ankomst, på samme sted der den har stått de siste 2,5 åra – og sikkert blir stående i nærmere 2 år til.

Om det fortsatt blir stille på denne sida framover, kan dere nok gå ut fra en av to: Jeg befinner meg i en analog verden, fullt opptatt med å befeste en ny eksistens tilstedeværelse. Eller jeg har intet annet å melde enn babyprat. Hvis jeg derimot på tross av dette finner tid til å skrive noen ord, får jeg be om overbærenhet med at det muligens kan bli en del snakk om babyer og relaterte emner. Noen ganger i livet blir man litt enspora.