Image 01

Reise i Norge

januar 5th, 2012 by Astrid

Jeg har vært bare to ganger i Kristiansand som jeg kan huske. Sommeren 2008 var vi der for å besøke Dyreparken og Kaptein Sabeltann. Gutten våres i midten var akkurat i rett sabeltann-alder, 4 år gammel, og hadde sett på alle filmene og hadde sjørøverskute hjemme. Den eldste hoppet merkelig nok over Sabeltannperioden, det var kanskje ikke like populært da han var 4 (tror det var mer pokemon som gjaldt da). Vi fikk to strålende dager i parken i nydelig sommervær, og vi så på forestilling på kvelden (minstejenta ble passet av de vi besøkte). Men rakk dessverre ikke å få sett så mye av selve byen. Vi skulle også besøke familie i Mandal mens vi var sørover. Og så var vi så heldig at vi fikk besøke gamle kjente, gamle naboer fra Tromsø. Vi var faktisk nærmeste naboer i  3 år i det borettslaget jeg bor i nå, men da bodde vi på øverste rekke (jeg har flyttet tilbake hit i voksen alder, må nok tyde på at jeg trivdes her som barn). Jeg og broren min brukte å være på besøk og bygge med lego, mest broren min, siden han var nesten jevnaldrende med den eldste gutten i huset.

Den andre gangen jeg har vært i Kristiansand var i fjor høst, da jeg var der med jobben (i slutten av september). Da var jeg også heldig med været, bortsett fra at det regnet litt på slutten. Men han som jeg hadde håpet på å treffe da hadde dessverre ikke anledning til å treffe meg. Jeg vet ikke om han var opptatt eller hva det var. Vi hadde nå egentlig en avtale om treffes på forhånd, så jeg ble jo selvsagt skuffet. Det var jo litt synd, ettersom jeg bodde 5 min fra der han bodde. Men det er jo mulig at han faktisk ikke var hjemme. Jeg prøvde i alle fall.

Men jeg fikk i alle fall sett mye av byen de tre dagene jeg var der. Byen (i alle fall sentrum) er jo ikke så stor, så det tar jo ikke så lang tid å bli kjent der. Sånn sett ligner jo byen litt på Tromsø. Og så fikk jeg besøkt de vi besøkte sist. De eneste jeg traff på bortsett fra jobbfolk var en mann som ville omvende meg til Jesus i en park nede ved sjøen, og en full fyr som syntes jeg var i veien og skjelte meg ut (helt uten grunn). Men da er det jo hyggelig å ha kjentfolk i byen i alle fall.

Leave a Reply