Boksalg

Jeg har nok nevnt før at boksalg er farlige saker for meg. For tida har både Bokklubben og Haugen Bok salg, og jeg falt for fristelsen denne gangen også. Jeg er jo glad i bøker, og når det koster 79 eller 49 er det alt for lett å trykke på kjøp-knappen. Da hjelper det ikke alltid at bokhyllene er overfylte fra før, eller at jeg har bøker jeg kan lese fra før.

Så nå har jeg er liten bunke bøker å velge fra, ved siden av bunken med bøker jeg fikk til jul. Det er til og med et par krimbøker (ikke av de nyeste selvsagt) – jeg har bestemt meg for at jeg bør prøve å lese litt mer krim, det som de fleste i dette landet (og sikkert i andre land også) liker å lese.

Det er i grunn ikke så dumt, å ha mye å velge i. Ren og skjær overflod føles det som. Og litt sløsing også (selv om det er salg), det er ikke fritt for at jeg får ørlite dårlig samvittighet. Jeg kunne jo ha lånt bøkene på biblioteket også, og brukt pengene på noe annet, eller spart pengene, Gud forby!

Men en annen liten stemme hvisker meg at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å kjøpe bøker. Det er jo ikke den verste lasten en kan ha. Nå snart bør jeg nok gå gjennom bokhyllene og se hva jeg kan kvitte meg med, kanskje gi/selge til en bruktbutikk eller et antikvariat. Men det er en annen historie.

Akkurat nå har jeg forresten en liten stille stund helt for meg selv, på et tidspunkt da jeg skulle ha vært omgitt av ungeståk, og trolig i farta med husvask og anna hus-arbeid. O lykke! Det er lenge sist, så da kan jeg jo ikke kaste bort tida på å holde vaskemaskinen med selskap. Isteden har jeg funnet fram den nye bunken med bøker. Hm, hva frister nå da? (Det er helt sikkert en helt uforståelig glede for den som har all den fritid hun/han kan ønske seg…)