Nå har det gått så lang tid uten at jeg har sagt noe her, så det er fristende å skrive noe, selv om jeg ikke har så veldig mye å si, og heller ikke har fått satt meg ned og skrevet noe av det jeg hadde tenkt å kanskje skrive om. Lite nytt som skjer egentlig. Det snør fortsatt, og det kommer det vel til å fortsette med i alle fall til mai, slik som er vanlig her i oppe i Arktis. Nei, selvfølgelig er det en overdrivelse, for det kommer nok til å være antydning til vår et sted mellom påske og pinse, før det snør igjen til 17.mai.

I forgårs var det snømåking her i borettslaget, så da fikk jeg lempet masse snø ut i vegen til brøytebilen, som kjørte kontinuerlig hele ettermiddagen. Og jeg fikk tatt igjen for at jeg egentlig har vært ganske dårlig til å måke snø i vinter, mest av alt fordi det viste seg at noen hadde stjålet snøskufla vår, av alle ting å stjele – og jeg har ennå ikke fått kjøpt en ny. Forøvrig bør jeg kanskje finne et annet tema å snakke om snart… Kanskje snakke om vår, og sol og sommer isteden …

Nå sitter jeg og ser på den bokhylla som jeg burde rydde i… Men har jo fortsatt plass til bøker der  (i alle fall paperbacks og dvd-er) helt øverst da, så det haster vel ikke så veldig å rydde ennå. Og jeg var flink, og kjøpte nesten ingenting på mammutsalget i år (bare 4 bøker for 100,-, og så noen barnebøker til 50%). De siste årene har jeg stort sett ventet med å gå i bokhandelen til mammutbøkene kommer til 50%, for jeg vet jo at jeg egentlig ikke har plass til så mange flere bøker. Og så er det samtidig litt større sjanse for at jeg faktisk kommer til å lese i dem, når jeg ikke kjøper så mange.

Jeg har jo også et helt leksikon å lese i, som tar opp to hyllemeter, som jeg var så dum at jeg kjøpte før det kom på tilbud. Det var slutten på en æra. Nå kommer det ikke noen flere nye papirversjoner. Og så kan jeg spørre meg om hvorfor jeg på død og liv skulle kjøpe det, det var jo ikke spesielt billig. Jeg tror svaret først og fremst er nostalgi. Jeg likte å ha leksikonet i hylla, og å slå opp i det da jeg vokste opp, og så trodde jeg vel at mine barn også skulle ha glede av det (begynner vel å ha mine tvil om hvor mye det vil bli brukt…). Har nok litt lett for å henge igjen i det gamle, og skjønner meg ikke helt på all den nye teknologien (i alle fall ikke umiddelbart).

Jeg lider tilsynelatende av en lettere grad av teknologiangst, til tross for at jeg har både datamaskin, facebookprofil og nå altså, atter en blogg. Jeg har jo til og med hatt en twitterprofil, som jeg visst kom til å slette. (Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er jo selvfølgelig bare å starte en ny på et eller annet tidspunkt.) Men hvis jeg først skal fortsette med blogg, bør jeg vel oppdatere litt oftere her. Får kanskje tilskrive de manglende oppdateringene at både jeg og ungene har vært en del syk i det siste, og at jeg har vært på et jobbsøkerkurs i det siste (som det kanskje kan være interessant å skrive en egen bloggpost om). Tidspunktet for å starte opp igjen bloggen var vel sånn sett ikke helt godt gjennomtenkt.

For å få noe å skrive om her burde jeg kanskje rett og slett flytte ut på ei hytte med leksikonet mitt. Down to earth. Det enkle liv. Det kunne vært et interessant prosjekt. Men i lengden blir det kanskje litt kjedelig. Det tror jeg det blir. Jeg så et program på tv for noen måneder siden om jeg dame som levde som om det var 1800- og noe, og ikke 2000-tallet. Og det var faktisk ei yngre dame, ei amerikansk dame, som ville bo på en norsk 1800-talls gård med mann og barn. Ingen strøm, og alt av mat skulle lages fra grunnen, klærne sys på en gammel symaskin med sveiv. Det var veldig fascinerende. (Og det er mulig at jeg har nevnt denne damen før).

Men uansett nei, det fristet egentlig ikke. Det gjorde ikke det, ikke for mer enn en kort periode i alle fall. Ikke blir det spesielt miljøvennlig om alle skal leve som om teknologien ikke eksisterer heller, det er vel egentlig ikke løsningen på verdens problemer. Men det er jo kanskje greit at noen viser at det faktisk går an å leve uten alt sammen. Ellers har jeg jo en bråte formødre og forfedre som var fiskerbønder (som alle var her oppe i nord), og det var som kjent ingen dans på roser. Mens far var på sjøen passet mor på alt hjemme, et slitsomt liv… og ikke hadde de råd til leksikon heller (hvis de i det hele tatt kunne lese).

Så hva blir egentlig konklusjonen her? At leksikonkolosser har utspilt sin rolle kanskje, eller at det ikke nytter å holde igjen tida ved å kjøpe inn tunge oppslagsverk når teknologien ruller framover. At framtida er et skremmende sted, men at fortida ikke er spesielt mye bedre. Tja, kanskje er det litt tidlig å trekke noen konklusjon. Og dette innlegget skulle vel tross alt heller ikke handle om så mye annet enn snømåking. Og vinteren er ennå lang. Men får kanskje satse på at det blir med dette ene innlegget om snømåking…