Det er alltid moro å fly. Spesielt når flyturen tar litt lenger tid enn man har forutsett, og man får anledning til å besøke nye spennende steder underveis, som ikke opprinnelig sto på programmet. Gårsdagens flytur hjem førte oss til Bardufoss, der vi riktignok ikke fikk gå ut, men fikk sitte i flyet og slappe av og filosofere over meningen med livet, mens vi ventet på nye væroppdateringer fra «Tårnet» i Tromsø. Værforholdene i Tromsø, med snøkov og vind tillot oss ikke å lande.

Så vi sirklet og sirklet, mens Norwegians flykaptein stadig oppdaterte oss om situasjonen med stødig og rolig stemme. Kanskje hadde han hørt om dagens flystyrt et annet sted i verden, og ville være sikker på at det ikke brøt ut panikk. Men det ble jeg heldigvis ikke jeg informert om før seinere. Mens minuttene og timene gikk sirklet vi rundt,  ikke så langt unna vår destinasjon, men altfor høyt unna. Høyt hang vi, men sure var vi ikke, de fleste av oss. Vi tok situasjonen med godt mot, selv da vi måtte mellomlande på Bardufoss for å fylle bensin, og spekulasjonene om vi måtte ta bussen hjem, istedenfor fly, svirret rundt (her passer det kanskje å si: i lufta, rundt flysetene el.l., men jeg velger å la være). Og vi fikk faktisk lov til å gå av flyet, men da fikk vi ikke med oss bagasjen – den kunne vi få sendt til Bardufoss dagen etter. Vi valgte å bli, og håpe på bedre vær.

Om langt og lenge fikk vi beskjed om at vi skulle få fly hjem til Tromsø, rullebanen var ryddet, nå var det vår tur. Men da vi kom til Tromsø hadde været forverret seg, vi sirklet igjen. Selv dette tok vi med godt mot. Og vi klaget ikke selv om flyvertinne og flyvert ikke var mye hjelpsomme, og verken serverte vått eller tørt til oss stakkars reisende. Det tok 5 timer før vi omsider kom oss hjem til Tromsø etter at vi hadde lettet 17.15 i går. Flyet skulle ha landet 19.10, kl. ti var vi hjemme i snøkov og snøkos i hjembyen. Da flyet landet var det full applaus. Og vi kunne jo faktisk ha rukket å reise til syden på den tida også, innså vi etterpå.