Image 01

En lørdag i mars

mars 17th, 2012 by Astrid

Jeg glemte av Lev i lag på skolen i dag (og sov lenge), men jeg kom meg på loppemarked og fikk med meg 8-åringen min (dvs. snart 8-åringen min). Det tok meg et halvt sekund å registrere at jeg omtalte sønnen min som 8 nå, selv om han jo fortsatt er 7 ei lita stund til. Det kan se ut til at loppemarked er min nye hobby, ikke en ny hobby, men en ny hobby jeg tar opp igjen. En gammel gjenfunnet kjærlighet må jeg kanskje kalle det. Nå må jeg bare passe på at jeg ikke kjøper for mye framover, og kanskje gir noe videre igjen etter hvert også. Så langt har jeg vært litt seint ute de gangene jeg har gått (men jeg sov så dårlig natta før, så jeg trengte virkelig å sove i natt). Og fordelen med å komme seint (ev. ulempen) er at man ofte får handle på posesalg. Og da kjøper man kanskje mer enn man hadde tenkt. Men siden jeg har en plan om å begynne å sy, så passer det veldig bra. Det er også en lykke å kunne la barna få kjøpe akkurat hva de ønsker seg (innenfor visse grenser). Så nå har vi blant annet fått et nytt fint kaffeservice i hus. Og jeg har funnet en hel masse klær, og en del av det er planen å sy om.

Jeg var ikke så veldig lei meg for at jeg gikk glipp av lev i lag (familiearrangement på skolen). De to minste var der med pappaen, så de fikk det jo med seg. Og jeg har deltatt på dette hvert år de siste årene, og skal nok få være med på det i noen år til også. Akkurat i dag var det bedre å få sove.
Bortsett fra loppemarked, og handling på prix, så har jeg ikke gjort så altfor mye i dag. Jeg har hatt en rolig lørdag, og det er også verdt en hel del. Jeg har også fått måkket, endelig. Tidligere i uka var jeg for syk til å måkke, og da lavet det ned temmelig mye. Midt i uka regnet halvparten av snøen bort, men når den våte snøen fryser kan det bli tungt å få den hakket ut og måkket bort. Så nå var jeg bare litt redd for at snøen skulle fryse igjen foran boddøra, og jeg har fått måkket bort det verste. Heldigvis har jeg ikke spesielt mye å måkke, siden jeg bor i borettslag. Egentlig synes jeg det blir akkurat passe mye. Og denne vinteren har det vært uvanlig lite snø, fram til for noen uker siden.

Videre

mars 16th, 2012 by Astrid

Jeg har vel ikke helt bestemt meg for om blogging er noe jeg skal fortsette med. Og vært litt usikker på om jeg har ønsket å være privat eller ikke. (Noen ganger følt at jeg har blitt for privat – det kan være en balansegang noen ganger). Men så lenge jeg skriver deler jeg noe av mitt liv med andre, slik er det nok bare. (Og ikke bare for meg er det slik.) Det betyr jo ikke at jeg velger å dele alt jeg gjør med verden, med bloggen, facebook, twitter eller andre nettsteder. Noen ganger synes jeg det er helt greit at det er hemmelig hva jeg har til middag den dagen, eller hva jeg har funnet på en ettermiddag. Jeg synes det er ganske fint å være hemmelig.

Jeg har vel også vært fristet av å være fullstendig hemmelig, og rett og slett gå av nettet en periode. Jeg har jo delvis forsvunnet fra nettet noen ganger. Men jeg har vel aldri gått fullstending offline over lenger tid siden jeg begynte å blogge i 2000/2001 – så det har nok også noe med hva man har vent seg til å gjøre, og være. Men det har fristet noen ganger, ja det har det. Men kanskje ikke akkurat nå. Planen akkurat nå er å blogge oftere, ikke sjeldnere. Det er en slags utfordring til meg selv, til å skrive mer, både her i bloggen og andre steder (altså til meg selv på dataen min). Risikoen er at noen tekster kan bli litt kjedeligere enn andre kanskje? Men poenget er også at jeg ikke skal sette skyhøye krav, sånn at det er umulig å bli fornøyd. (Men lover at det snart kommer noen innlegg med mer innhold enn denne, altså noe annet enn metainnhold).

Melancolia I, 1514

januar 8th, 2012 by Astrid

Jeg har nettopp lest på nytt igjen en gammel artikkel jeg har skrevet. Den heter «Melancolia I, 1514», og er skrevet på grunnlag av en mellomfagsoppgave jeg skrev i nordisk litteratur i 1999. Mellomfag er nå 2000-nivå på universitetet, for studiene er jo blitt omorganisert siden den gang. Denne artikkelen ble trykket i studentenes eget tidsskrift Kjellerdypet i 2001 (volum 5), dvs. studentene på Humanistisk fakultet sitt tidsskrift (nå har jo også fakultetet skiftet navn siden den gang).

Men temaet vi hadde på nordisk mellomfag var i alle fall dikt og bilder, eller ekfraser i lyrikken. En kunstverksekfrase eller bare ekfrase er et ord/begrep som brukes om dikt som er skrevet til et bilde eller kunstverk. Som tema for min oppgave valgte jeg å skrive om et dikt av Astrid Hjertenæs Andersen: Melancolia I, 1514, fra diktsamlinga «Rosenbusken». Dette diktet er skrevet til et kobberstikk av den tyske kunsteren Albrecht Dürer. Jeg husker nå at jeg syntes det var spennende å skrive om dette, fordi jeg også kom inn på mange andre tema, og også måtte sette meg inn i kunsthistorie. Men før jeg fant fram det gamle tidsskriftet hadde jeg vel nesten glemt at artikkelen eksisterte, så det var litt rart, og morsomt å lese den på nytt igjen. Jeg syns jo at det ble en ganske bra artikkel, og det er tydelig at jeg har gjort et grundig arbeid med å undersøke forskjellige kilder. Jeg har arbeidet med artikkelen som en ekte filolog (i den gamle betydninga av ordet), jeg har gått til kildene og undersøkt hva andre har sagt om temaet, og vurdert det hele i et historisk perspektiv (men selvfølgelig vil du finne min tolkning av diktet også her). Ofte er det jo slett ikke nødvendig å gå så nøye til verks når en skal tolke dikt, men en vil gjerne basere seg mer på egen leseropplevelse. Dette har selvfølgelig også mye å gjøre med at litteraturforskninga har vært mer vendt mot leseren og leseropplevelsen, enn forfatteren, i svært mange år.

Men jeg fikk i alle fall lyst til å legge ut artikkelen her, regner vel ikke med at det er så mange som har gamle studenttidsskrifter liggende å slenge. Du kan lese artikkelen her:

 Artikkel Melancolia

Rydder vekk jula

januar 8th, 2012 by Astrid

Nå har jeg nesten ryddet vekk jula, har fått all pynten av juletreet. Litt verre er det å få juletreet ut av juletrefoten (som jeg var så heldig å få kjøpt til bare 50 kr på Europris på dagen før lillejulaften). Var også så heldig å få kjøpt et veldig fint før de pakket sammen på lillelillejulaften nede på prix. Men det gikk overraskende bra både å sage til treet, få den i foten og sette på lys. Dette gjorde jeg for første gang alene i fjor (akkurat disse tingene var det eksen min som sto for før). Men det skal bli godt å få jula ut nå. Kanskje skal jeg droppe juletre til neste år? Men spørs om jeg greier, akkurat juletre er en av de tradisjonene jeg liker best ved jula.

Reise i Norge

januar 5th, 2012 by Astrid

Jeg har vært bare to ganger i Kristiansand som jeg kan huske. Sommeren 2008 var vi der for å besøke Dyreparken og Kaptein Sabeltann. Gutten våres i midten var akkurat i rett sabeltann-alder, 4 år gammel, og hadde sett på alle filmene og hadde sjørøverskute hjemme. Den eldste hoppet merkelig nok over Sabeltannperioden, det var kanskje ikke like populært da han var 4 (tror det var mer pokemon som gjaldt da). Vi fikk to strålende dager i parken i nydelig sommervær, og vi så på forestilling på kvelden (minstejenta ble passet av de vi besøkte). Men rakk dessverre ikke å få sett så mye av selve byen. Vi skulle også besøke familie i Mandal mens vi var sørover. Og så var vi så heldig at vi fikk besøke gamle kjente, gamle naboer fra Tromsø. Vi var faktisk nærmeste naboer i  3 år i det borettslaget jeg bor i nå, men da bodde vi på øverste rekke (jeg har flyttet tilbake hit i voksen alder, må nok tyde på at jeg trivdes her som barn). Jeg og broren min brukte å være på besøk og bygge med lego, mest broren min, siden han var nesten jevnaldrende med den eldste gutten i huset.

Den andre gangen jeg har vært i Kristiansand var i fjor høst, da jeg var der med jobben (i slutten av september). Da var jeg også heldig med været, bortsett fra at det regnet litt på slutten. Men han som jeg hadde håpet på å treffe da hadde dessverre ikke anledning til å treffe meg. Jeg vet ikke om han var opptatt eller hva det var. Vi hadde nå egentlig en avtale om treffes på forhånd, så jeg ble jo selvsagt skuffet. Det var jo litt synd, ettersom jeg bodde 5 min fra der han bodde. Men det er jo mulig at han faktisk ikke var hjemme. Jeg prøvde i alle fall.

Men jeg fikk i alle fall sett mye av byen de tre dagene jeg var der. Byen (i alle fall sentrum) er jo ikke så stor, så det tar jo ikke så lang tid å bli kjent der. Sånn sett ligner jo byen litt på Tromsø. Og så fikk jeg besøkt de vi besøkte sist. De eneste jeg traff på bortsett fra jobbfolk var en mann som ville omvende meg til Jesus i en park nede ved sjøen, og en full fyr som syntes jeg var i veien og skjelte meg ut (helt uten grunn). Men da er det jo hyggelig å ha kjentfolk i byen i alle fall.

Likevel

januar 3rd, 2012 by Astrid

Jeg har likevel funnet ut at jeg har noen nyttårsforsetter. De er som følger:

1. Jeg vil besøke bestefaren min oftere i året som kommer. Han er 93 år og har Alzheimer, men likevel, selv om han ikke helt husker hvem jeg er, så setter han pris på besøk. Jeg kan ikke bruke at jeg ikke har bil som unnskyldning lenger, jeg må klare å få det til oftere likevel.

2. Jeg skal prøve på å gå til jobb hver dag (eller nesten), istedenfor å ta buss. Burde være ganske overkommelig, siden jobb ikke er mer enn ca. 35 min unna. Men når man ikke har bil er det nok vanskelig å unngå helt å ta buss. Ofte tar jeg og minstedattera mi buss fra barnehagen eller butikken – det er bare tre stopp, men til gjengjeld oppoverbakke.

3. Jeg skal bli flinkere til å søke på jobber i året som kommer.

Det var vel det, tror ikke jeg skal lage så mange flere løfter til meg selv foreløpig.

Glem aldri henne

oktober 24th, 2011 by Astrid

Glem aldri henne
du ikke møtte, –
som kanskje møter
dig efter døden.

Glem aldri henne
som kanskje ventet
på å få møte
dig hele livet.

Read the rest of this entry »

Noen dager

september 8th, 2011 by Astrid

Nå har det gått noen dager siden jeg har skrevet noe her. Det er ikke så lett å få skrevet noe med syke barn de siste ukene og dagene. Men Thomas fikk peniccilin på søndag, så nå går det heldigvis bedre. I dag er minstejenta hjemme. Får håpe på at det blir en periode der alle er friske, så jeg kommer meg mer på jobb framover, og også får mer tid til å søke på jobb. Egentlig har jeg vært heldig med at ungene mine for det meste har vært lite syke. Men det er nok litt typisk når høsten og skoleåret kommer, og så har jeg også unger både i barnehage og på to ulike skoler. I tillegg går Hedda og Thomas på kulturskole. Hedda har begynt på dans i høst, noe hun drømte om å gjøre i hele fjor. Etter første gangen spurte hun daglig om hun skulle på dans «i dag», og hun kunne tydeligvis gjerne ha gått på dans mer enn en gang i uka. Det tyder i alle fall på at det var det rette for henne. Det er jo ikke sikkert at hun kommer til å fortsette med det, men jeg tror det har utrolig mye å si for unger at de får sånne tilbud.

Thomas har også gått på kulturskole i 2 år, og han har likt det veldig godt. Han har gått på noe som heter Kulturlek, og deretter på Kulturverksted, som er for litt eldre unger. På begge aktivitene er året delt inn i 4 perioder, der ungene skal innom dans, drama, tegning og maling og musikk. Etter å ha hatt tegning og maling det første året ble Thomas mye mer interessert i å tegne, og han lærte helt tydelig mye av den korte perioden. Nå har Thomas egentlig begynt på Kulturverksted på nytt igjen, uten at det sikkert gjør så mye. Men vi har tenkt å søke han over på instrument, kanskje fiolin. Jeg er veldig glad for at Tromsø kommune har satset endel på å ha en skikkelig kulturskoletilbud, slik at det ikke er alt for dyrt, og at det faktisk er mulig å komme inn på det.

I dag er Hedda litt syk, da hun våknet var hun litt slapp og varm. Da foreslo hun selv at hun ville bli hjemme, slik at hun kunne gå på kulturskolen. For i barnehagen varer det så lenge, og kulturskolen varer jo ikke så lenge. (Og hun har jo ikke lyst til å gå glipp av kulturskolen.) Så hun er ganske fornuftig, og har allerede lært seg argumentasjon. Og hun har dessuten lært seg å prioritere det som er viktig i livet. Man tror kanskje ikke unger kan så mye når de er 4, snart 5, men egentlig kan de allerede utrolig mye.

Skrive eller snakke

september 3rd, 2011 by Astrid

Hva ville du savnet mest? Å ikke kunne skrive eller ikke kunne snakke? Jeg ville nok si skrive. Men i denne day and age går det det vel mye ut på det samme…

Octavia Butler har en novele om denne problematikken i «blood child». Der er det en mystisk sykdom som tar bort språket til folk. Noen mister evnen til å snakke, andre til å lese og skrive. En kvinne og en mann møtes, begge har mistet det de savner mest, hun evnen til å lese og skrive, han evnen til å snakke. Begge misunner den andre det de har fått beholde. Jeg liker veldig godt denne novella, jeg synes den sier mye om menneskene.

Meg og min datter

september 3rd, 2011 by Astrid

Et bilde av meg og min datter, tatt mens vi venter på bussen: