Dagbladet skriver om OL i Tromsø. De gjorde det i går, og de kommer til å gjøre det igjen de neste ukene og månedene. Jeg lot meg lokke av gårsdagens overskrift til å kjøpe Dagbladet i går – mot bedre vitende. Men egentlig er jeg glad for at jeg gjorde det, for da fant jeg i alle fall ut at det var Dagbladet som hadde driti på draget, som det så pent heter, og ikke styret i Tromsø 2018 eller tilhengere av OL i Tromsø.

For hva er det egentlig avisa presenterer som den store avsløringa, det store scoopet: Jo, det er at avisa på mystisk vis (feilsendt e-post?) har fått fatt på et dokument som forteller om hvordan OL-styret har tenkt å påvirke politikerene til å stemme for et OL i Tromsø. Og denne avsløringa går de inn på i både høyden og bredden, og med stort patos. Men hva er egentlig nyheten: At noen vil forsøke å påvirke politikere til å jobbe for sin sak. Det kan da umulig være noen stor nyhet? Og hvorfor i alle dager er dette vinklet så negativt.

Dette er det rene skjære idioti, og jeg tar meg i å lure på om jeg burde skifte standpunkt. Kanskje jeg skal bli for et OL likevel, bare så vi kan vise de der søringene! Jeg kjenner at Nord-Norge patriotismen vokser … For ingen skal få meg til å tro at Dagbladet ville framstilt et potensielt OL i Oslo på samme måten, med å latterliggjøre bare for å latteliggjøre, på et forferdelig tynt grunnlag. Med ei slik usaklig saksframstilling på bekostning av de som strever for nord-norsk OL blir det definitivt ikke særlig kult å være OL-motstander.

Konklusjonen må bli: All gravende journalisikk er definitivt ikke god journalistikk. Dette er den tabloide avisa på sitt verste. Ja til mer kritisk journalistikk!